Det er vanskelig å unngå tre viktige datoer når vi skal se tilbake på dette svært spesielle og krevende året, som på mange måter har snudd opp ned på det aller meste, og gitt oss en ny hverdag som ikke lenger kan kalles normal.

Konsekvensene er store og merkbare for alle.

  • 13. januar: Regjeringen letter på koronatiltakene. Blant annet gjøres smittekarantene om til mer bruk av selvtesting, og den enkelte skal sørge for å varsle sine nærkontakter ved positiv test.

  • 19. januar: Regjeringspartiene og SV blir enige om å øke strømstøtten fra 55 til 80 prosent når prisen per kWh går over 70 øre. Senere økes dette til 90 prosent.

  • 24. februar: «I dag våknet vi til krig i Europa», sa statsminister Jonas Gahr Støre, som fordømte den russiske invasjonen i Ukraina.

Koronapandemien holdt Norge og alle andre land i et konstant jerngrep. Rett etter årsskiftet kom meldingen om at det var på tide å løsne grepet og gjøre noe med tiltakene som hadde vart siden pandemien slo oss som en knyttneve i magen. Gudene skal vite at mange av oss var leie, men vi skal også huske at mange ble påført lidelse og smerte. Det var mange som ikke overlevde, og det siste tallet jeg var at nesten 4700 personer har dødd som følge av covid-19.

Det er langt flere enn det er innbyggere i for eksempel Bjerkreim kommune – for å sette det litt i et større perspektiv.

Pandemien er ikke over, den er her hver dag. Men vi klarer stort sett å leve med den, antakelig fordi de fleste av oss er vaksinert – som myndighetene bad oss om å gjøre. Det hadde trolig noe for seg.


Russlands invasjon i Ukraina har vært årets store nyhetssak, og er nok også det som har berørt oss mest. Det er krig i Europa, og det har fått konsekvenser også for oss. Mye er blitt dyrere; strøm, drivstoff, høyere rente og matvarer. Vi har lest og hørt om fattigdom i Norge, ett av verdens rikeste land.

Det er klart at det gjør inntrykk, og det er alvorlig.

Men det er også et signal til den sittende regjering om at det må vises enda mer handlekraft. Hvor blir det av tiltakene som skal få ned strømprisene?

– Vi har en plan for å komme gjennom dette, og vi skal klare det sammen, sa statsminister Jonas Gahr Støre i et romjulsintervju med NTB.

Han nevner billigere barnehager og billigere skolefritidsordninger, som gjør livet litt enklere for folk.

Vel og bra, men i det store og det hele monner det ikke så mye. Folk trenger forutsigbarhet. Det er greit å vite hva strømmen koster neste måned, for å si det slik.

De to regjeringspartiene er i fritt fall på meningsmålingene, etter vår mening selvforskyldt. Verken statsministeren eller finansministeren er flinke til å svare godt for seg når de får klare og greie spørsmål. Spesielt sistnevnte har en tendens til å tåkeprate, og det spørs om ikke Senterpartiet (også) må på lederjakt etter hvert. For det er ikke sikkert at bunnen er nådd.

Hva med å gjøre mer for dem som har minst, Jonas og Trygve?

De to partitoppene virker å være fullstendig på kollisjonskurs med grasrota i partiene, det de før valget ofte omtalte som folk flest, vanlige folk – og så videre.

Ting tyder på at det er kjekkere å ha kontor i maktens korridorer enn å utføre den politikken partiene sa de sto for før forrige valg. Slikt husker velgerne, og det er grunn til å tro at dette også vil få følger når velgerne skal stemme i lokalvalget kommende høst. Det er på en måte synd at de lokale partilagene rammes, for her i Dalane har vi opptil flere gode eksempler på ordførere fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet som virkelig gjør en god jobb.

Regjeringen skal ha ros for måten den har taklet krigen i Ukraina på. Våpenleveranser til hardt kjempende ukrainske soldater kommer forhåpentlig godt med i forsøket på å knekke den russiske presidenten Vladimir Putin og hans blodtørstige bødler på veien mot fred i Europa.

Norge har tatt imot og bosatt cirka 30.000 ukrainske flyktninger så langt, og i alle kommunene i Dalane virker det som om det har gått seg bedre og bedre til. Vi husker markeringen på torget i Egersund tidlig i vinter, der de første ukrainerne ble ønsket velkommen av ordførerne i Eigersund, Lund, Bjerkreim og Sokndal. Det ble et varmt og hjertelig møte mellom flyktningene og deres nye sambygdinger. Der og da var ikke kommunene skikkelig rigget, men i tiden som har gått er hjelpeapparatet blitt styrket, og kan forhåpentlig styrkes mer ettersom det kommer flere flyktninger til våre kommuner.

Avisen du nå leser går også spennende og utfordrende tider i møte. Det skal vi ikke legge skjul på. Å lage papiravis er dyrt. Prisen på papir har skutt i været, for ikke snakke om hva det koster å distribuere avisen til hver enkelts postkasse.

Dette har ført til at prisen på Dalane Tidendes ulike abonnementsalternativ har gått opp. Papirkostnadene har økt med mer enn 30 prosent og distribusjonen av papiravisen har økt med ekstreme summer i løpet av de siste to årene. Vi har derfor sett oss nødt til å øke prisene så kraftig som vi har gjort, rett og slett for å komme ut av dette uten å tape penger.

Det har smertet oss å gjøre disse prisjusteringene, men alternativet vårt hadde vært å redusere antall papirutgivelser i løpet av uken. Det er også et viktig poeng at lokalavisene i Rogaland har vært priset lavt gjennom altfor mange år. I motsetning til tidligere da abonnementet besto av tre papiraviser i uken, er vi i dag et mediehus som produserer og distribuerer digitale nyheter og reportasjer hele døgnet. Hver dag. Hele året.

Dette koster oss penger.

I tillegg er tilfanget av annonser sterkt synkende. Bortfall av annonseinntekter på papiravisen kompenseres dessverre ikke med tilsvarende økning på digitale flater. Vi er i sterk konkurranse med internasjonale aktører som Facebook og Google. Dette er noe av bakgrunnen for de prisøkninger vi har vært nødt til å gjennomføre.

I 2023 blir det derfor viktig for Dalane Tidende å ta nye digitale byks, slik vi har gjort i 2022. Målsettingen er å være så gode og aktuelle på nett som overhodet mulig, og å klare å fange opp enda yngre lesere. Vi håper å komme enda tettere på, få fram flere gode og sterke menneskehistorier som berører og engasjerer.

Takk for året som snart er forbi, takk for det gamle – og etter hvert: Godt nytt år!