Jeg er ganske sikker på at også andre øybuer kjenner seg igjen i følgende scenario:

Du kommer kjørende hjem fra to ukers ferie, kommer ut av tunnelen og kjører over Eigerøy bro. Du kjenner en ro og følelse av fred som gjør så godt. Okey da, et lite stressmoment er det gjerne, når du ser tre svære trailere på rekke og rad på brua som gjør at du må kline deg så langt opp til siden som det er fysisk mulig.

Men til tross for ei trang og noe trafikkfarlig bru, er roen der fortsatt. Du er tross alt snart hjemme på den vene Eigerøy.

Naturskjønt

Jeg har alltid sagt at om jeg skal bo i Egersund, så MÅ jeg bo på Eigerøy, uansett. Og slik ble det altså.

Men hva er det med denne lille-stora øya som gjør at jeg alltid er så glad for å komme hjem igjen?

Her finnes det mange svar. For min del handler det om folka, naturen og tryggheten.

Vil du gå deg en lang tur på fjellet, har vi et fantastisk turområde bak Eigerøy skole. Her er det bare å velge og vrake i turstier. Hagavannet har vi også, dersom en vil gå langs havet, hilse på sauer, og se på store båter til havs. For ikke å snakke om Skadbergsanden, som er fin hvilken som helst tid av året. «Rundt Leidlandshagen» er også blitt en grei tur dersom en vil gå litt fort, eller bare traske rundt på litt hustitting i nabolaget. Båtliv og fiskere har vi også plenty av. Nordre Eigerøy er noe helt for seg selv.

Øybuere er harde i hodet

Og så har vi jo folka. Det er et eller annet med det å kunne kalle seg for øybu. Jeg tror oppriktig at øybuer har en egen ro over seg. Vi er vant med å leve i ro og fred «her ute». Kanskje litt av grunnen er at vi har bygget opp en toleranse og tålmodighet for avstander. Åtte minutter med bil på en god dag er faktisk ikke særlig langt for å komme seg til sentrum. Dette tar vi med knusende ro. Vi er også vant med å vente på den ene bussen i døgnet som kan ta oss til byen.

Vi har også noen hardhauser her. Vi har jo for eksempel øybuer som trives godt med tresko på, en sein natt på byen, om det er sommer eller vinter. Vi er også mange som med livet som innsats har sykla ut til Skadbergsanden på fine sommerdager, på en trafikkfarlig vei som for lengst skulle hatt gang- og sykkelvei. Slikt blir en hard i hodet av. Heldigvis har vi også en øybu-gjeng som har stått på i flere år for å få på plass en trygg vei. Aldri har vi vært nærmere enn nå, takket være dem. Øybuer gir seg ikke.

Verdens koseligste kirke?

Etter min mening har vi også verdens koseligste kirke, Eigerøy arbeidskirke. Selv er jeg ikke særlig religiøs, men Eigerøy arbeidskirke er definisjonen på hva ei kirke bør være: Et sted hvor alle kan føle seg velkomne. Fredagsklubben er et kjært minne for mange. I arbeidskirka blir det blant annet arrangert superonsdag, hvor folk kan komme å spise gode måltid sammen for en billig penge. Generelt gjør folka i Eigerøy arbeidskirke mye bra for vårt lille lokalsamfunn på Eigerøy.

Ikke minst har vi jo to hjørnesteinsbedrifter i Egersund, vel plassert her på Eigerøy; nemlig B&G og Aker Solutions. Tenk alle arbeidsplassene som er blitt skapt her ute, og alle de flinke arbeidsfolka som jobber på «Øyne».

Eiger FK har vi jo også! A-laget har hatt en gullsesong! Klubben holder liv i aktiviteter for barn, og skaper liv og røre ute i Hålå.

I løpet av de siste årene har flere og flere unge mennesker og barnefamilier valgt å bosette seg på Eigerøy. Det er neppe tilfeldig. For det å være øybu er faktisk ikke så verst.

Jeg bor gladelig på «feil sia av brue».