Gå til sidens hovedinnhold

Blir det gruvedrift i Eigersund? Det er foreløpig umulig å vite

Jeg har flere ganger i det siste fått dette spørsmålet. Blir det gruvedrift i Eigersund?

For abonnenter

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Grunnen til at folk spør meg, antar jeg er at de vet jeg har vært involvert i ALLE utbygninger eller forbedringer av norske gruve-prosessanlegg i perioden 1974 til 1991. Etter det var det slutt på nesten all malmgruvedrift i Norge. Det mest nærliggende eksempelet er omleggingen av prosessen hos Titania/Tellenes fra flotasjon til "heigh gradient magnetseperasjon" og gravimetrisk prosess. Der deltok jeg med ideer, testing av utstyr og salg av prosessmaskiner.

De som spør, vet også at jeg har vært involvert i den lange, tunge veien det er å bringe frem et prosjekt fra idé til realisering. I mitt tilfelle tok det 30 år før ideen ble materialisert som prosjekt. Mitt svar til alle som spør er derfor: Basert på den informasjonen som foreligger, er det umulig å gi noe svar på spørsmålet. Et annet svar krever evner kun orakelet i Delfi hadde.

Begrunnelsen for svaret er følgende: Eigersund-Bjerkreim- Ørsdalen-feltet er alle geologers våte drøm. Der er det mange interessante mineraler og malmer. Dette er også grunnen til at området, spesielt Ørsdalen, i årenes løp har blitt undersøkt av både utenlandske og norske geologer. Etter at wolfram-gruvene ble lagt ned i 1953, foretok dr. Knut Heier omfattende studier både av wolfram- og molybdenforekomster (1954) og senere også en omfattende petrografisk studie av området (1956). Senere har NGU gjort omfattende undersøkelser i hele området. Alle undersøkelser var drevet av håpet om å finne malm som var drivverdig. En av de håpefulle var også meg, som måtte være med på lange «hemmelige» turer med geigerteller på jakt etter bekblende.

Sist gang det var seriøs interesse for å starte opp gruvedrift, ble beskrevet i Dagbladet 7. november 1970: «Boring etter kobber i Dalane. Gode muligheter for kontinuerlig drift» og videre «… det er antydet å bygge flotasjonsverk ved Egersund». I løpet av 1970- og 1980-årene forsvant det meste av malmgruvedriften i Norge. Et 400 år langt eventyr var over.

I Norge og i Dalane er det fortsatt store mengder malm, veldig store mengder malm, spør man en geolog. Sistnevnte vil definere mineraler med egenvekt over 5 som malm. Malm er da kun geologi! Skal man starte gruvedrift, sier dette malmbegrepet ingenting om at forekomsten er drivverdig. For å avgjøre dette trenger man en annen definisjon på malm. Man må finne forekomstens malmverdi.

Malmverdien er salgsverdien på de utvinnbare mineralene som finnes i ett tonn stein. Denne finner man ved å detaljundersøke med boring det området som ser mest lovende ut etter at «stikkprøve»-boringen er foretatt. Malmverdien er direkte relatert til den mengde masse som må tas ut. (Malmverdi) x Volum) = Forventet inntekt.

For å komme fram til malmverdien må en detaljert konsekvensutredningen utarbeides. Der beskrives den totale kunnskapen om ALLE forhold omkring gruvedriften.

* Driftsform

* Utstrekning av naturinngrepet.

* Beskrivelse av anrikningsprosess. Utvinningsprosent.

* Kraftforbruk

* Vann og vannforbruk

* Bruk av kjemikalier.

* Deponi av forurenset driftsvann fra anrikningsprosessen

* Deponi av avfall fra anrikningsprosessen.

* Deponi av avfall fra grubedriften.

* Sikkerhetsoner.

* Transport av ferdigprodukt.

*Etablering av utskipningshavn

Og så videre. Alt tallfestes og brytes ned til kost per tonn. Alt dette bestemmer malmverdi og det volum som må tas ut. Resultatet vil si noe om forventede investeringer og forventede driftskostnader. Først nå kan man få indikasjoner på om malm er malm eller bare interessant geologi (dette er kortversjonen mht. forklaring). Ifølge lokalpressen er det kommet frem indikasjoner allerede nå på at det er snakk om en drivverdig forekomst. Summer som ni millioner i uken for å kjernebore er noe som skal underbygger dette. Opplysninger om at det finnes milliarder med tonn malm, og at det har vært boret hull på 2.000 meter ned, er andre suksessfaktorer som trekkes fram. Det siste er antagelig kun interessant for geologer.

for meg kan det se ut som om disse opplysningene er kommet frem for å få opp nødvendig entusiasme hos dem som har minst kunnskaper av oss om dette emnet. Dette er ofte de som enten skal investere i, eller gi godkjenning til prosjektet og de store konsekvensene gruvedrift fører med seg. Blir det gruvedrift i Eigersund? For å svare på dette kan jeg kun gjenta meg selv og si: Basert på den informasjonen som foreligger, er det umulig å gi noe svar på spørsmålet.

Les også

NGU om gruveplanene på Ualand: – Det ser i alle fall ut som prosjektet har livets rett

Les også

Næringsutvikling og naturvern: Høyre savner et noe mer nyansert og helhetlig bilde, også fra motstandernes side

Les også

Ordfører Stangeland om siste nytt fra Norge Mining: – Nå begynner det å bli alvor