Damenes da Capo, Egersunds eget damekor, har vært på sangtur til Aberdeen der de blant annet deltok på Vaffelkvelden i Sjømannskirka. Vaffelkvelden samler både skotter og nordmenn til fellesskap og en drøs.
Koret består av 15 voksne kvinner som er uvanlig glade i sang og musikk, og som har sunget sammen i mer enn ti år.
De første tonene fra Damenes da Capo lød i 2012. Turen til Aberdeen er i så måte en jubileumstur. Damene har sans for mange ulike sjangre, og det er også grunnen til at koret har et svært variert repertoar som omfatter alt fra norske folkeviser til salmer og populærmusikk fra mange tiår. Astrid Kongshavn er korets dirigent.
Pop up-konsert
Fredag opptrådte koret med en pop up-konsert i søylehallen i Aberdeens vakre Art Gallery. Dette ble svært godt mottatt av museets besøkende og arrangementsansvarlig ved kunstmuseet, Martin Aitken, uttrykte stor begeistring for konserten. Dette ga styrke til hans arbeid med å utvikle slike spontan-tilbud i museet.
Museet er fra 1885, bygget i nyklassisk stil av Alexander Marshall Mackenzie. Søylehallen har granitt også fra Norge, blant annet den blågrå larvikitt og den røde fjæregranitten, som for øvrig er veldig lik den skotske peterheadgranitten.
Martin Aitken informerte om museet og den aktuelle interaktive utstillingen View of Aberdeen om kulturhistorie og – forståelse, språk og kunst. Det kan handle om å være «Oot n aboot» (rundt forbi) der man kommer over mange ting som er «weel kent» (velkjent).
Avsluttet i gammelt borgrom
Ellers hadde koret fin tur til middelalderfestningen Dunnottar Castle i Stonehaven hvor de benyttet anledning til å synge i gamle borgrom av stein der akustikken var fortreffelig. Festningen fra 1200-tallet er nå i ruiner, omringet av klipper. Grønne bakker mot det blå havet mot øst ga fred i sjelen.
Turen ble rundet av med korets fremføring i Crown Terrace Baptist Church som er en av kirkene de ansatte i Sjømannskirken samarbeider med. Gary Smith, presten i kirken, ønsket koret velkommen, og med et glimt i øyet ble det poengtert at med det norske koret ble de engelsktalende i mindretall for denne gudstjenesten. Kirkelyden var godt representert av folk fra både Nigeria, Irak og Iran.
Smith var inspirert av korets fremføring av Ola Bremnes sin sang «Har du fyr» og snakket om å finne lys og retning i livet.