Hvorfor trenger Norge mer vindkraft? Dette kan noen hver lurer på. Jeg for min del lurer på hvorfor strømprisen skal fastsettes nede i Europa og ikke av våre egne myndigheter her i Norge? Hvilket annet land behandler sine innbyggere slik? Selvfølgelig skal vi bestemme over egne energiressurser.

Alternativ Energikommisjon påpekte at dette kan gjennomføres om vår regjering ønsker det – men det gjør den foreløpig ikke, og imens faller dens tilslutning loddrett som en stein.

Det finnes også faglige utredninger som viser at Norge i dag og i overskuelig framtid vil være dekket med nåværende energitilgang gjennom visse oppgraderinger. Forutsatt at strømeksport gjennom de siste Europa-kabler og ut til oljeplattformer i Nordsjøen stoppes.

Energisparingen som vi i Bjerkreim er så dyktige på, kommer helt i bakgrunnen. Innen energisparing er det også påvist stort sparepotensial. Og slik kan vi fortsette med oppdatering av foreldede vannkraftanlegg, vannpumpeanlegg osv.

Og til slutt vil jeg nevne en ny generasjon kjernekraftverk, såkalte små modulære reaktorer, som er under utvikling – blant annet med norske investorer inne i bildet. Slike er allerede klar for både markedsføring og salg, og vil være vindturbiner totalt overlegent.

Trenger ikke mer vindkraft

Situasjonen er faktisk den at fastlandet Norge trenger ikke mer vindkraft. Å hevde noe annet er en gigantisk bløff! Mer av slik ustabil energitilførsel (energi kun når vinden blåser) trenger vi ikke.

Som alle vet, eller bør vite, vedtok verdens land i Montreal 2022 en avtale som skal stoppe og reversere naturtapet innen 2030. Dette bør alle politikere i Bjerkreim notere seg og handle deretter. Da blir det, etter mitt syn, total «galimatias» å bygge ned enda mer natur i bygda.

Og til mine kjære sambygdinger: Engasjer deg i denne viktige saken, enten du er ung eller gammel, nylig innflytter, grunneier, hytteeier eller du bare liker å komme til Bjerkreim.

All videre vindkraftutbygging må stoppes, nok er nok. Fra nå av bør vi satse på Naturkommunen Bjerkreim, med alt det positive dette kan medføre. Ikke sant vel?

Nye vindturbiner på Moifjellet

Kraftutbygging her blir jo helt feil! De opprinnelige planene fikk konsesjon, men ble skrinlagt i 2012 av Olje- og energidepartementet (OED), blant annet fordi en utbygging av Moifjellet ble vurdert å kunne føre til alvorlig og vesentlig skade på naturmangfoldet. Også hensyn til rovfugl, landskap og tap av areal ble vektlagt.

Da er mitt første spørsmål: Har det skjedd noen endringer som tilsier at naturmangfoldet, og hensyn til rovfugl, landskap og tap av areal har endret seg?

Og dernest: Skal naturen i Bjerkreim bygges ned for at noen grunneiere skal få utbetalt store summer? Og de øvrige menneskene i Bjerkreim og ellers i landet sitter igjen med ødelagt natur.

Jeg forstår grunneiere veldig godt som ønsker utbygging når det loves gull og grønne skoger. Når avtalene som er inngått må hemmeligholdes for enhver pris, sier det alt om hva grunneierne blir tilbudt denne gang. Selvfølgelig må slike grunneieravtaler foregå i all offentlighet. Hvorfor skal de hemmeligholdes? Er det for å lure våre myndigheter?

Stavanger Aftenblad har en artikkel 26.1.2023 hvor to av våre stortingsrepresentanter; Geir Pollestad (SP) og Mimir Kristjansson (R) kommer med sine meninger om vindkraftutbyggingen i Bjerkreim.

Geir Pollestad mener disse sakene viser at det er rett å innføre grunnrenteskatt. Han lover også at han vil gjøre alt han kan for å hindre konsesjon til vindkraftutbyggingsselskap som ikke vil fortelle hvem eierne er. Skal du bygge en vindturbin i Norge uten å oppgi dine reelle eiere, må du finne deg et annet land å bygge vindturbiner i, sier han. Pollestad som selv er jurist, mener energilovforskriften hjemler krav om innsyn i eierskap.

Skal vi leve i et troverdig samfunn så må det være fullstendig åpenhet om alle underliggende avtaler som inngås. Dette trodde jeg var en ren selvfølgelighet. Hvem kan vurdere en sak; med fordeler og ulemper, om ikke alle sider med avtalen blir vurdert. Det klarer i hvert fall ikke jeg – og neppe heller noen av Bjerkreims politikere.

Vindturbiner på Trollåsen

Her kommer kanskje rosinen i pølsen? De 12–16 vindturbinen vil få en høyde på 270 meter – Norges høyeste. Her har Mauritz Bjerkreim fått laget fotomontasjer som viser gigant vindturbinen omkranset Bjerkreim sentrum i hele sin ruvende høyde.

Snakk om å ta hensyn til de fastboende. Det er da jeg lurer på om utbygger har fått med seg alle innsigelser bjerkreimsbuene hadde om å plassere vindturbiner på Faurefjell i bygda? Skal vi på nytt gjennom dette en gang til?

Nå har jeg merket meg at enkelte sentrale politikere ønsker å gi samtykke til at alle disse tre utbyggere får sende melding videre til NVE for konsekvensutredning. Slik at «mest mulig informasjon kommer på bordet».

Det er da jeg stusser; har virkelig ikke våre politikere fått tak i alle fakta omkring en slik utbygging? Jeg tenker spesielt på prosessen omkring vindkraftutbyggingen som det var tale om på Faurefjell. Her ble det skrevet og debattert om saken gjennom flere år. Og lagt fram bøttevis med fakta. Det gjaldt påvirkning og helseskader som kunne oppstå på både syn og hørsel, naturskader som følge av utbyggingen, fremtidig rekreasjonsområder som forsvinner, og oppryddingsproblemer når konsesjonstiden er ute.

Kvalitetssikret info

Her vil jeg berømme Dalane Tidende og Stavanger Aftenblad som gjennom en rekke fyldige artikler har presentert alle disse tre vindkraftverkene som saken nå gjelder. Og forstår lite av at noen politikere trenger mer informasjon på bordet. Hva trenger de mer kunnskap om?

Kunnskap er verifisert og kvalitetssikret informasjon. Konsekvensutredningen vil være en rapport av en konsulent tilknyttet og betalt av utbygger, hvor de store temaer er utelatt og de mindre er nedtonet.

Hvem i kommunestyre, formannskapet eller administrasjon skal stå for kvalitetskontrollen av utredningen, og har kompetanse til å gjennomgå og ikke minst forstå en så kompleks utredning. Så må det leies inn ekspertise til dette.

Slik vil det være en rimelig sikker framgangsmåte å hente inn kunnskap, som de fleste representanter vil etterlyse. Stilles det ikke krav til utbygger, får kommunestyret servert et salgsprospekt, kalt konsekvensutredning, uten større verdi, noe det dessverre er talløse eksempler på.

Så er det store spørsmålet hva kommunestyret egentlig vil ha? Er det et glansbilde for å gjemme seg bak når beslutningene skal fattes? Og i ettertid å kunne skylde på noe? For med kunnskap følger ansvar.

Etter mitt syn er denne saken åpenbar: At kommunestyret nå gir et enstemmig nei til videre konsekvensutredning.