Vi glemmer fort, og dessuten er vi alle drittlei av å snakke om det.

Korona.

Veien tilbake til en normal hverdag har skjedd ganske gradvis, og i hele år har mange andre nyheter tatt all oppmerksomheten.

2022 har av mange blitt oppsummert som et skikkelig kjipt år. Annus horribilis. Også lokalt har fæle nyheter tatt en god del av min oppmerksomhet.

Derfor tok det også lang tid før jeg begynte å ta inn over meg at vi i år har fått noe viktig tilbake.

2022 ble faktisk året da vi endelig kunne komme sammen igjen.

Det startet i det små

I løpet av hele 2020 og 2021 var det alltid snakk om antall sitteplasser, om smittevernrutiner og brudd på dem, om utsettelser og avlysninger. Til og med så seint som under Julebyen i fjor holdt vi avstand og brukte masker.

Det har ikke vært tema i år. Tvert imot har vi i Dalane Tidende gang etter gang kunnet meddele at: «Endelig skjer det ene» og: «Endelig skjer det andre».

Det var faktisk slik året startet. 13. januar rapporterte vi at Easy i Egersund fikk åpne dørene igjen. Smitten var fortsatt stigende, men vi nærmet oss et punkt der en så stor del av den norske befolkningen var vaksinert at en kunne begynne å slippe opp.

I mars var kulturlivet i Dalane i full rulle igjen, noe vi har dokumentert i omfattende «Dette skjer»-spalter.

Og planene sto i kø for sommerens arrangementer.

Alt vi har fått gjøre!

Selv har jeg fått gleden av å dekke en rekke av disse arrangementene. Jeg har fotografert, pratet med folk og selv fått delta på tradisjonsrike arrangementer, som en ordentlig 17. mai-feiring i Egersund, Dalane Bluesfestival, Egersund Visefestival og Bjerkreimsmarken, og på nyere tradisjoner som Helgesprell på Haua.

Jeg var på åpen dag på Titania, sammen med 2.500 andre. Og jeg var på NM i havfiske i Egersund, da byen plutselig var full av fiskere fra hele landet.

Det har til og med dukket opp helt flunkende nye arrangementer jeg har fått dekke – som Trollfestivalen i Sokndal og, ikke minst, Dalane Pride i Egersund.

Det var kanskje først da, under Dalane Pride, at det gikk ordentlig opp for meg hvor mye det betyr å kunne flokke sammen på dette viset. Samhold og inkludering var grunnpillarer i arrangementet. Det var et rørende og forfriskende syn å se 800 mennesker samle seg i en lang parade gjennom Egersunds gater, i glitrende gevanter og med vind i flaggene.

Et lysglimt i mye mørke

I løpet av året har tusener på tusener samlet seg til arrangementer i Dalane. Vi har kunnet stå skulder ved skulder, hånd i hånd. Vi har fått klemme dem vi treffer, fått la ungene løpe fritt.

Vi har feiret, hørt musikk, reist på tur, dansa og invitert akkurat så mange som vi selv hadde lyst til.

Selv om vi glemmer fort, glemmer hvor kjipt vi hadde det under pandemien, selv om andre nyheter har opptatt, opprørt og skremt oss i år, og den økonomiske usikkerheten har preget oss alle, vil jeg likevel forsøke også å huske 2022 som året da vi tok livet tilbake.