– Du må være klar over at dette hadde bygget seg opp over tid. Men ja. Det toppet seg da. Nyttårsaften 1996 var spesiell, sier Inghild Vanglo.

Hun var den gang, som nå, ansatt i kommunen for å jobbe med ungdom, og engasjert i lokalpolitikken. De siste 25 årene har hun hatt hovedansvar for at det skal være trygt og trivelig på Torget under nyttårsfeiringen.

For den som ikke var der da, eller som har blitt vant med at nyttårsfeiringen markeres med et familievennlig arrangement, avsluttet av et stort, kommunalt fyrverkeri – vit at det å ferdes i Egersund sentrum nyttårsaften en gang verken var "trygt" eller "trivelig". Det var heller noe i nærheten av ekstremsport.

"En håndfull polititjenestemenn har liten og ingen avskrekkende virkning nyttårskvelden", skrev Dalane Tidende på lederplass. "De er antakelig, og det med god grunn, reddere for omgivelsene enn omgivelsene er for lovens håndhevere."

– Gikk ikke inn i det verste

– Jeg var ikke nervøs for å gå på jobb. Jeg var jo ung, ler Leif Seglem ved Egersund politistasjon.

– Vi visste at det ble mye bråk, det gjorde vi. Vi hadde ikke sjans til å gripe inn mot alt og prøvde å være tilstede samtidig som vi holdt oss litt på avstand.

– Hvordan da?

– Vi gikk ikke nødvendigvis rett inn i det verste. Når det sto hundrevis av folk på Torget og skjøt raketter mot hverandre, gikk vi ikke midt inni der.

Røykbombe ga pusteproblemer

Overgangen til 1997 ble spesielt voldsom. Politiloggen fra nyttårsfeiringen 31. desember 1996 er uten dødpunkter.

Det startet forsiktig med litt ruteknusing i Strandgaten tidlig på kvelden. Rundt 19.30 ble en gjeng ungdommer tatt på fersken mens de skjøt opp raketter i vernesonen. De "ble bedt om å roe seg ned". Så langt, greit nok. Men bare en halv time senere "kom meldingene inn til politiet så tett at en ikke maktet å ta seg av alle".

Omkring midnatt ble forholdene på Torget kaotiske. En røykbombe ble detonert og gjorde at noen fikk pusteproblemer. Det haglet tett med raketter og annet skyts.

Fra politiloggen nyttårsaften 1996

En person måtte fraktes til sykehus med ambulanse etter knuffing på en nyttårsfest. En beruset 15 år gammel gutt skjøt opp raketter like ved politihuset. Han oppga at han hadde fått både alkohol og fyrverkeri av faren. Spesielt? Ikke egentlig: "En halv time senere måtte politiet ta hånd om flere 15-åringer med øl og fyrverkeri."

En beruset person angrep politibilen og slo i taket. Gå direkte i fengsel.

Og så: "Omkring midnatt ble forholdene på Torget kaotiske. En røykbombe ble detonert og gjorde at noen fikk pusteproblemer. Det haglet tett med raketter og annet skyts".

Kraftige smell lød fra hvert gatehjørne. En panikkslagen hund rømte hjemmefra og løp gjennom sentrumsgatene. Rundt midnatt var det "direkte farlig å oppholde seg på Torget", var oppsummeringen fra politiet.

– Lykken var nok bedre enn forstanden. Jeg har jobbet mange nyttårsaftener, men kan ikke huske at det var så mange som ble skadet. De kjørte gjerne til legevakten selv? sier Seglem.

Absurde scener i brannvesenet

Det var ikke bare i sentrum at feiringen var ute av kontroll. Ikke lenge etter midnatt kom meldingen om det DT omtalte som "årets første grasbrann" på Eigerøy.

Lars Magne Nevland har jobbet for brannvesenet i Egersund siden 1987. Før han ble brannmann, var han en vanlig eigersunder:

– Jeg har selv kjørt bil og skutt raketter ut vinduet. Sånn var det bare. Jeg kjenner igjen meg selv i det som foregikk, sier han.

Som brannmann var han aldri nervøs for nyttårsaften. Men han visste at det kunne bli noen merkelige scener.

– En nyttårsaften drev vi med brannslukking på en terrasse. Samtidig sto folk like ved siden av og sendte opp flere raketter. Jeg husker en annen gang at politiet sto inne i pauserommet hos oss og observerte feiringen derfra. "Dette er den tryggeste plassen i byen", sa de.

Bombing av kirka

Dalane Tidendes første 1997-avis er preget av bilder av sprengte søppeldunker og telefonkiosker. Kraftig fyrverkeri festet i kirkedøra var likevel det som gjorde størst inntrykk. Dørlåsen ble sprengt av, glasskupler inne i kirka ble knust. Brannalarmen gikk under nyttårsgudstjenesten, slik at "kirka ble evakuert midt under prost Inge Bjørn Rossaviks preken."

300 kirkegjengere måtte ut. Det røyklagte kaoset som ventet utenfor kan ikke ha hjulpet på stemningen.

Dette var nok dråpen. "Det er et samfunnsansvar å sørge for at midnattsgudstjenesten kan avholdes under trygge forhold", sa kirkeverge Jostein Sirevåg, som mente at "så nær en brann i kirka har man trolig aldri vært".

– Kan det være aktuelt å flytte midnattsgudstjenesten til en annen kirke, spurte DT, og fikk klart svar tilbake:

– Det er utenkelig å måtte bøye unna for pøbel.

"Kommunens ledelse må ta et initiativ for å få en plan for en mer verdig nyttårsfeiring", skrev DT på lederplass. "Kjør et skikkelig fyrverkeri i felles regi fra Varbergs topp, så stiller vi andre med stjerneskudd i neven på hjemlig grunn."

– Alle var enige om at noe måtte gjøres, sier Vanglo.

En baby på Torget

I 1998 skulle Egersund feire 200-årsjubileum. Det ble en god anledning til å sette opp kommunalt fyrverkeri.

– Det viste seg å være en kjempegod idé: Et felles fyrverkeri, sammen med program på Torget for hele familien der man kunne bringe flere generasjoner sammen. Feiringen ble med ett noe positivt, heller enn det negative som hadde fått bygge seg opp over flere år, sier Vanglo.

Etter dette var det lett å finne grunner til å fortsette.

– Vi tenkte ok, da får vi skyte oss ut av jubileumsåret på samme måten. Så sto vi på terskelen til 1999, det nærmet seg feiring av tusenårsskifte. Nok en god anledning. Etterhvert hadde vi en serie med slike feiringer over samme lest, og kunne tydelig se at det fungerte akkurat slik vi hadde håpet, sier Vanglo.

Et minne fra de siste årene har festet seg.

– Det var et ungt par på Torget. De var med på markeringen mens de holdt en helt ung baby i armene. Tenk det!

Til inspirasjon

Det første året med kommunal feiring opprettet politiet en ring rundt vernesona.

– Der sjekket vi folk som skulle til Torget for å se om de hadde drikkevarer og raketter. De første årene var det mye som ble beslaglagt. Men så dabbet det raskt av. Vi har fortsatt den ringen, men de siste årene er det nesten ingen beslag. Ting har gått i en veldig god retning, konstaterer politi Seglem.

Det handler ikke bare om fyrverkeri, sier han.

– Det gjelder for ungdommen generelt, og de voksne også. Folk ligger ikke lenger og kryper og spyr som de gjorde den gang.

Kanskje har man lært av tidligere feiringer. En oppføring mot slutten av politiloggen fra nyttårsaften 1996 burde i alle fall kunne inspirere til å ta noen grep.

"En overstadig beruset kvinne forsøkte å ta seg inn i et privathus på Rundevoll. Vedkommende trodde hun var hjemme, men det viste seg altså ikke å stemme."