Er det noen lokale bedrifter som vil starte et samarbeid med Lagård ungdomsskoles niendeklassinger?

INVITERER: Prosjektrådgiver og lærer Bjarte Pedersen og niendeklassingene Benjamin Svendsen (14), Tommy Skibstad (14), Adam Gabrielsen (13) og Sannah Orlin (13 og et halvt) er spente på å se om lokale bedrifter ønsker deres hjelp.

INVITERER: Prosjektrådgiver og lærer Bjarte Pedersen og niendeklassingene Benjamin Svendsen (14), Tommy Skibstad (14), Adam Gabrielsen (13) og Sannah Orlin (13 og et halvt) er spente på å se om lokale bedrifter ønsker deres hjelp. Foto:

Gjennom Lektor 2-programmet vil niende trinn på Lagård ungdomsskole i Egersund tilby lokale bedrifter realfaglig bistand. En vinn-vinn-situasjon, tror lærerne.

DEL

Benjamin Svendsen (14) vil bli mekaniker, med sidejobb på gården. Når han forteller det, nærmest ramler forslagene ut av lærer og rådgiver i prosjektet, Bjarte Pedersen:

Hva med å tilby en lokal bilforhandler en kartlegging av elbilsalg lokalt, eller en undersøkelse av hva ungdommen selv ønsker når de en dag skal kjøpe bil? Kanskje er det nyttig lærdom for bilforhandlere og mekanikere å hente der?

Så er diskusjonen fort i gang. Det skal ikke stå på kreativiteten fra skolens side, forsikrer Pedersen.

Men det de mangler, er bedrifter å samarbeide med.

Vil løse relevante problemer

Lektor 2-programmet er et realfaglig program finansiert av Kunnskapsdepartementet og ledet og driftet av Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo. Målet er å bidra til tettere samarbeid mellom skoler og arbeidsliv. Slik kan elever få innblikk i arbeidslivet og få brukt realfag på en praktisk måte.

Nå har Lagård ungdomsskole fått godkjent søknad om støtte fra prosjektet for en treårsperiode. De er klare til å invitere med seg lokale bedrifter. Sammen med bedriften skal de planlegge en problemstilling elevene skal få jobbe med og siden presentere for bedriften.

Det som er viktig, er å knytte problemstillingen opp til noe som rører seg i lokalsamfunnet.

Bjarte Pedersen

Prosjektleder Tove Løyning nevner temaområder i fleng: Kanskje kan det dreie seg om sykkelstier, vannkvalitet, avfall, urban dyrking eller byutvikling?

– Hva trenger de som skal utføre disse oppgavene, svar på? spør hun.

– Det som er viktig, er å knytte problemstillingen opp til noe som rører seg i lokalsamfunnet, sier Bjarte Pedersen.

Viktig læring

Prosjektet sammenfaller også godt med den nye læreplanen, forteller Pedersen og Løyning.

– Både fokus på entreprenørskap og samarbeid med arbeidsliv er viktige elementer i den nye læreplanen, sier Pedersen.

Han påpeker videre at selve arbeidsmetoden elevene vil bruke i programmet; innsamling av data, kartlegging, analyse og presentasjon, er metoder som er overførbare til andre prosjekter.

Nyttig også for bedriftene

Dette er ikke et lærlingopplegg, påpeker lærerne. Sånn sett vil kanskje ikke bedriftene ha noe økonomisk utbytte av å gå inn i samarbeidet. Men det vil heller ikke ta opp mye tid for bedriftene.

– Men de får et positivt omdømme, de får markedsført sitt fag og yrke, og de får vist fram hvilke realfag som er det trygt og mulig å utdanne seg innen for å sikre seg jobb, sier Løyning.

Programmet er nemlig ment som et verktøy for rekruttering til realfagene. Og Løyning tror det er klokt å gi ungdom innblikk i hvilke muligheter som finnes i lokalt næringsliv, allerede på ungdomsskolen. Det kan kanskje øke sjansen for at de velger relevante utdanninger og blir boende og jobbe i hjemkommunen. Og det kan ligge gevinst for bedriftene i å få innblikk i ungdommens ideer og spørsmål, tror de.

– De har mye konstruktivt å komme med, sier Pedersen.

Åpen invitasjon

Om noen bedrifter skulle kjenne seg kallet, kan de levere oppdrag. Oppdraget trenger ikke være konkretisert, men må leveres formelt til skolen – og gjerne så fort som mulig.

– Vi vil i gang på nyåret – og tida går fort, påpeker lærerne.

Bedriftene kan for eksempel foreslå et tema, så kan det tilpasses og gjerne utvides i samarbeid med prosjektleder Løyning og rådgiver Pedersen.

Artikkeltags