Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
Den internasjonale kvinnedagen markeres hvert år den 8. mars. Det er på sin plass å gratulere alle kvinner med dagen. Mye har skjedd siden starten i 1910, og i Norge fra 1915 – på godt og vondt. Heldigvis har kvinnene fått bedre og bedre rettigheter i de fleste land, og i dag er det bare i noen få land at kvinner virkelig ikke føler seg verdsatt. Med tid og stunder får vi håpe at de primitive mennene som styrer i for eksempel Iran og Afghanistan blir styrtet – slik at alle landets innbyggere blir like mye verdt.
Men det skjer ikke i dag eller i morgen. For ting viser seg å ta lang tid. Nylig la et såkalt ekspertutvalg fram en rapport om norske kvinners helse. Satsingen på kvinners helse bør bli bedre, mener utvalget, som har laget en liste med 75 tiltak og anbefaler at det settes av 1 milliard kroner.
Før 1989 var dei ikkje velkomne. Nå styrer kvinnene Rotary i Dalane
Kvinners helse og typiske kvinnesykdommer har lav status. Det var den klare oppfatningen til utvalget som overleverte sin rapport til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap). Det er nødvendig med kraftfulle tiltak, mener utvalget. Samlet sett vil disse koste rundt 1 milliard kroner. Satsingen baseres delvis på omprioriteringer, delvis på friske midler. Å prioritere kvinnehelse vil gi kvinner bedre helsetilbud, men også spare samfunnet for store utgifter, argumenterer utvalgsleder Christine Meyer.
Sett opp mot kostnadene av hva typiske kvinnelidelser koster samfunnet, er 1 milliard kroner relativt lite, mente utvalget. Det er vi enig i. Vi har skrevet det før, men gjentar det gjerne: Helsen i dette landet skal ikke stå på penger. Rapporten som ble lagt fram inneholdt blant annet opplysninger om at kvinners helse har lav status, samordningen er for dårlig – noe som gir dårligere helsetjenester, kunnskapen når ikke fram og kvinners stemme får for lite gjennomslag.
Mona er ei av få kvinner i styre og stell i anleggsbransjen: – Me tenkjer ikkje likt som mennene
Kvinners helse ble første gang utredet av et utvalg som la fram sin rapport i 1999. I de første årene etterpå var det noe oppmerksomhet rundt tematikken, men så forsvant det. Så kom denne rapporten, og nå må det for all del ikke bli over 20 år til neste gang vi får en grundig oppdatering om kvinnehelsen. På 8. mars-møtet i Egersund onsdag kveld skal kvinnehelse være en del av programmet, og lokale kvinner stiller opp med synspunkter og erfaringer som er verdt å få med seg.
I forrige uke ble det lagt fram en rapport som sjokkerte mange: I alt 23 prosent av norske kvinner og 4 prosent av norske menn sier de har opplevd å bli voldtatt minst én gang i livet, viser en ny undersøkelse. 23 prosent av kvinnene svarer at har vært utsatt for voldtekt ved makt eller tvang, for sovevoldtekt, eller utsatt for overgrep før de fylte 13 år. Halvparten som svarer at de ble utsatt for voldtekt med makt eller tvang, var under 18 år da overgrepet skjedde. 5 prosent oppga at de var blitt voldtatt da de var under 13 år av en person som var fem år eldre eller mer.
Dette er skremmende tall, og de må tas på alvor. Justisminister Emilie Enger Mehl lovet raskt en egen samtykkelov, slik at de stygge tallene kan gå ned. Regjeringen varsler en samtykkelov, og vil endre voldtektsbestemmelsen i straffeloven slik at det kommer tydeligere fram at det ikke er lov å ligge med noen som ikke har samtykket til det. Et nei skal være et nei.
Mange voldtekter i dag relateres til rus, og kalles gjerne sovevoldtekter. Det er uhyre viktig at regjeringen og Stortinget får en ny lov på plass så fort som mulig. Amnesty i Norge er klare i sin mening: – Det er på høy tid å få en lov som tydelig fastslår at den som tier, ikke samtykker. Begge må delta frivillig og samtykke til seksuell omgang, hvis ikke er det voldtekt.
På mange områder har Norge kommet langt, ikke minst med hensyn til kvinnelige ledere. Både innenfor arbeidsliv og foreningsliv har det skjedd mye de seneste tiårene – men fortsatt kommer det rapporter som viser at kvinneligere ledere ikke har samme (høye) lønn som sine mannlige kolleger. Det skal selvsagt være helt unødvendig – og gammeldags. I politikken regjerer kvinnene på topp i flere partier: Høyre, Frp, KrF, Venstre, MDG – for å nevne noen. Partiene har markante kvinnestemmer, og det at disse står fram, tar ordet og gir beskjed smitter også nedover. En skal se at det etter høstens valg plutselig blir tre kvinneligere ordførere i Dalane – mot bare én i dag!
Kvinnekampen i dag handler mest om alt om solidaritet, og når vi ser hvordan kvinner (og menn) har det i utsatte områder av verden, må vi også kunne erkjenne at vi sliter med langt mindre utfordringer her hos oss. Se til Ukraina, der krigen herjer. Se til utviklingsland i Afrika der kvinner hver dag kjemper for å skaffe mat til familien, se til Iran og Afghanistan – der sleipe mannssjåvinister gir blaffen i kvinnene.
