I disse dager får vi flere påminnelser om hvor viktig det er at vi forebygger kreft, at vi sjekker oss. Kreftforeningens kampanje #sjekkdeg omhandler livmorhalskreft, og for den mannlige delen av befolkningen er det nå full mobilisering mot prostatakreft. Aksjonen Bartekampen er i full gang, og søkelyset rettet altså mot prostatakreft. 1 av 6 menn får prostatakreft og 1000 dør hvert år.

69 år gamle Per Strand forteller sin historie om denne kreftsykdommen i Dalane Tidende. Han bor litt avsides til på Øvre Øystad i Lund, og sammen med kona Grete, katten Kikki og den to år gamle elghunden Balder forsøker han å leve med kreftsykdommen så godt han kan. Han innrømmer at sykdommen sliter på ham. Noen dager får han gjort mye, andre dager ingenting.

Prostatakreften har spredd seg til skjelettet. Nå går han på en medisin som holder sykdommen i sjakk, men han vet ikke hvor lenge effekten vil vare. Før eller senere vil medisinen slutte å virke, sier han i det ærlige intervjue med DT. Han har en sterk historie å fortelle, og vi tror det er veldig viktig at slike historier blir fortalt.

Det koster uten tvil mye når enkeltmennesker gir alvorlig sykdom et ansikt, og det er ingen selvfølge at alle gjør det. Senest i helgen var det gripende innslag på TV 2-nyhetene om livmorhalskreft. Tall fra Kreftregisteret viser at om lag 200.000 kvinner i Norge ikke har tatt livmorhalsprøve på ti år eller mer. Kreftforeningen fremholder at det er svært sjelden en kan forebygge kreft så målrettet som ved livmorhalskreft. Tar du HPV-vaksine og følger Livmorhalsprogrammet hele veien fra du er 25 til 69, kan du i praksis unngå å bli alvorlig syk av livmorhalskreft.

Dette er en kreftform som utvikles langsomt. Går du til legen hver gang du får påminnelse fra Kreftregisteret, vil sykdommen oppdages så tidlig at du har gode prognoser. Derfor er det sterkt urovekkende at så mange kvinner sjelden eller aldri tar livmorhalsprøve, mener Kreftforeningen. Etter å ha sett og lest sterke historier om denne kreftformen, håper vi flere nå tester seg. Det skal så lite til å få et negativt testsvar – altså at en ikke har kreft.

Tilbake til Per Strand: Han har vært igjennom flere typer behandlinger og brukt flere typer medisiner. Nå går han på en type medisin som for inntil et par år siden var såkalt eksperimentell. Nå er den godkjent, og vi håper for alt i verden at kreftforskningen går fremover og at stadig nye medisiner tar knekken på jævelskapen. Vi leser om medisiner som koster mye penger. Vi har sett og lest at legemiddelindustrien ofte tar seg veldig godt betalt for enkelte typer kreftmedisin.

Her må industrien spille på lag med kreftrammede og myndighetene – det handler om å redde menneskeliv.