Statens vegvesen har utredet to mulige tilførselsveier fra Egersund til nye E39 og konkludert med at ingen av alternativene bør bygges. Vegvesenet kan heller ikke anbefale omfattende oppgradering av eksisterende riksvei 426 mellom Nese og Krossmoen. Onsdag var sjefingeniør Olav Svangstu fra Vegvesenet i Eigersund for å orientere politikerne i utvalg for samfunnsutvikling om saken.
– Etter at nye E39 er bygd, vil veistandarden fra Egersund til de nye kryssene på motorveien være godt tilpasset trafikken. Kjøretida kan reduseres med fra 1,5 til 2,5 minutter dersom det bygges ny tilførselsvei, men dette gjelder kun for trafikken som skal vestover. Med andre ord er det bare en del av trafikken som får nytte av innsparingen, argumenterte Svangstu overfor politikerne.
Oppdraget med å utrede ny tilførselsvei ble gitt av daværende samferdselsminister Knut Harald Hareide (KrF) etter at en samlet region hadde presset på for å få en raskere og bedre tilknytning fra Egersund til den planlagte motorveien. Etter at regjeringen valgte den indre traseen av nye E39 gjennom Dalane, uttalte Eigersund-ordføreren at arbeidet med tilførselsvei måtte ha høyeste prioritet.
Vegvesenet har klar sin foreløpige anbefaling om ny tilførselsvei til E39: – Saken er minst like viktig nå som før
Lav nytte og høye kostnader
Det vestligste alternativet som er utredet, ny vei fra Sleveland til Saglandsvatnet (også kjent som "West Link"), vil koste cirka fra 440 til 650 millioner kroner å realisere, ifølge den nye utredningen. For det andre alternativet, der traseen går fra Lomeland til Eigestad, er kostnadsanslaget 340 til til 490 millioner kroner. Hvis én av løsningene skal velges, bør det bli det lengste og dermed dyreste alternativet, for der er det mest tid å spare for trafikantene, mener Vegvesenet. Med denne løsningen vil også en større del av trafikken på fylkesveien mellom Tengs i Eigersund og Fjermedal i Bjerkreim bli flyttet over på riksvei 426.
– Det er stor usikkerhet rundt de ikke-prissatte konsekvensene. Vår konklusjon er at den samfunnsøkonomiske nytten er lav og kostnadene høye. Vi tilrår derfor ikke å bygge ny vei. Det finnes punkter på veien som trenger utbedring. Det vil vi ta med oss i det videre arbeidet med Nasjonal transportplan. Men vi har ikke greid å se at det er behov for gang- og sykkelvei, forklarte Olav Svangstu, som sa rett ut at det ikke er så ofte at Vegvesenet ikke tilrår å bygge ny vei.
Har startet utredning av ny tilkomstvei til E39: – En viktig sak for hele regionen
Sendes til departementet
Han erkjente samtidig at brua over jernbanen mellom Klungland og Lomeland kan trenge avløsning etter snart 70 år, men konklusjonen er likevel at Vegvesenet ikke kan anbefale store tiltak nå. Kostnadene for oppgradering av hele strekningen er anslått til 230 til 320 millioner kroner. Bare ny kryssing av Sørlandsbanen, det vil si ny bru mellom Klungland og Lomeland, vil koste 100 millioner kroner, samtidig som trafikantnytten er anslått til å være nær null. Det er få som sykler på strekningen, så derfor trengs det heller ikke gang- og sykkelvei, ifølge vurderingene som er gjort. Dette står i skarp kontrast til hva det samme Vegvesenet mente for bare få år siden, da prosjektet lå inne i Nasjonal transportplan, og det ble varslet oppstart på en reguleringsplan, påpekte flere politikere i utvalget for samfunnsutvikling.
I neste omgang skal Vegvesenets utredning om tilførselsvei sendes over til Samferdselsdepartementet.
– Vi vet ikke hva departementet vil gjøre med denne saken videre. Om de vil ha en høringsrunde, for eksempel, er opp til dem. Nå er vi ved veis ende for vårt utredningsarbeid. Det betyr ikke at saken er avsluttet, men at den går over i en politisk fase. Ønsker kommunen å gå videre med dette, er det åpent for det, signaliserte utsendingen fra Vegvesenet.
Samferdselsministeren om tilførselsvei fra E39: – Å finne en god løsning for Eigersund blir det viktigste nå
Fikk "rykninger i kroppen"
Vurderingene til Vegvesenet falt ikke i god jord hos representantene i utvalg for samfunnsutvikling.
– Ganske tidlig i presentasjonen ble det sagt at standarden på veien fra Krossmoen til sentrum er god holdt opp mot trafikkbildet. Da rykte det til litt i min kropp. Jeg klarer ikke helt å få det til å stemme, særlig når det seinere i presentasjonen blir sagt at det på første del av strekningen fra Krossmoen og ned er smalt og svingete og at man må over ei jernbanebru. Dette er hovedåra fra E39 til Egersund. Det er en riksvei som går ut til viktige næringsaktører. Jeg skjønner ikke at dette kan være godt nok, og at det ikke er behov for gang- og sykkelvei. Vi får ikke flere til å sykle uten gang- og sykkelvei, understreket Bente Gravdal (Ap).
Olav Svangstu presiserte at Vegvesenet mener at veien "stort sett" holder god standard.
– Dette er unntaket og det vi kaller en utbedringsstrekning. Men det store bildet er at veistandarden er godt tilpasset trafikken. Når det gjelder gang- og sykkelvei, har vi vært i dialog med kommunen om det. Vi klarer ikke se en begrunnelse for at behovet er stort nok til at det er rett å investere på strekningen. Men det kan forandre seg i tida framover. Det er en ganske lang strekning det er snakk om, og potensialet for sykling til skole er lite. For sykling til jobb er det til en viss grad et potensial, men det er snakk om mange kilometer med sykling, sa Svangstu i sitt svar til Gravdal.
Samferdselsministeren svarer på kritikken om nye E39: – Vi ser behovet for tilknytningsvei til Egersund og sender et kjempetydelig signal
Distriktene kommer dårlig ut
John Mong (KrF) mener at myndighetene legger opp til økt urbanisering og sentralisering gjennom måten samfunnsnytte beregnes på i samferdselsprosjekter.
– Man får stort sett alltid negativ nytteverdi i distriktene, fordi det handler om antall trafikanter. På den andre sida skjer de fleste trafikkulykkene i distriktene, men det er lite verdsatt i utredningene. Når Vegvesenet beregner, handler det stort sett om antall passeringer. Da vil distriktene alltid komme dårlig ut, og det synes jeg er veldig negativt, kommenterte KrFs gruppeleder.
Svangstu påpekte at Vegvesenet benytter metoden Finansdepartementet har bestemt at skal brukes.
– Men det er riktig det som blir sagt om trafikantnytten. Det handler om trafikkmengde og innsparinger. Men vi ser også på ulykker. I dette tilfellet vil det kun være snakk om marginale utslag hvis veien utbedres, kanskje én ulykke i løpet av 40 år, sa representanten fra Vegvesenet.
– Har blitt 250 prosent dyrere
Roald Eie (Frp) er ikke i tvil om at øvre del av strekningen trenger en oppgradering.
– Jeg skulle ønske at Vegvesenet var mer tydelige på det. Om kommunen når fram med ønskene sine, tviler jeg på, men jeg mener Vegvesenet bør gi et tydeligere signal om at det trengs en oppgradering av tilførselsveien til Egersund, uttalte Eie.
Kjell Vidar Nygård (H) stusser på at oppgraderingen av eksisterende vei er blitt 250 prosent dyrere siden 2019, da Vegvesenet presenterte flere forslag for strekningen.
– Sist var kostnadene anslått til 120 millioner kroner. Nå er det 340 millioner kroner for det samme arbeidet. Jeg håper ikke at alle kostnadene til Vegvesenet stiger så vanvittig mye. Her er det enten gjort et anslag som er veldig høyt, eller så ble det gjort et dårlig forarbeid i 2019, resonnerte Høyre-politikeren.
Skal laga ny bru over jernbanen på Lomeland
Pekte på det store bildet
Også ordfører Odd Stangeland (Ap) er skuffet over konklusjonen.
– Men det er nå én ting. Jeg er aller mest skuffet over måten oppdraget er blitt løst på. Det store bildet her handler om en utbygging av en firefelts motorvei fra Kristiansand til Stavanger, og om samfunnsutvikling og -bygging langs nye E39. At Vegvesenet da utelukkende ser på hva nytten er for trafikantene, og ikke nevner noe om hva prosjektet kan bety for samfunnet, og for Egersund og havna, synes jeg er synd. Dette har vært et viktig poeng i tidligere utredninger i forbindelse med den nye motorveien, og det er også utarbeidet en egen rapport om dette, argumenterte Stangeland overfor representanten fra Vegvesenet.
Han mener det er veldig få prosjekter i Vegvesenets divisjon vest, som Eigersund er en del av, som blir vurdert å ha netto nytte på et så tidlig stadium.
– Jeg hadde håpet på en større diskusjon om samfunnsnytten. I Dalane er det kun én riksvei utenom E39, og det er denne, poengterte Odd Stangeland.
Ba Vegvesenet ta "én runde til"
Han mener den mest utsatte strekningen forbi Klungland og Lomeland er livsfarlig for syklister.
– For få år siden ville Vegvesenet starte en reguleringsprosess for gang- og sykkelvei. Den faglige vurderingen var da med andre ord ganske motsatt av hva den er nå. Jeg håper at Vegvesenet, før saken blir sendt videre til departementet, vil fortelle en litt større historie, og at utredningen blir satt i sammenheng med E39-utbyggingen og samfunnsutviklingen, i tråd med det som var utgangspunktet for oppdraget som daværende samferdselsminister Knut Arild Hareide ga i sin tid. Dette er en svært viktig sak for Eigersund, som vi må bruke mye tid på framover, så jeg vil oppfordre Statens vegvesen til å ta én runde til på det overordnede bildet, sa ordføreren.
Olav Svangstu gjorde det klart at at Vegvesenet oppfatter signalene.
– Vi tar til oss det dere sier, men vi bruker standard metodikk i utredninger som dette. Det er oppdraget vårt. Vi tar med oss tilbakemeldingene og vil tenke gjennom formuleringene før vi sender rapporten fra oss. Men vi er nok mer på den politiske banehalvdelen nå enn den administrative, konkluderte han.
