De seneste dagene har vi omtalt flere tilfeller av hærverk og skadeverk. Det gjør vi rett som det er, men det virker dessverre som om noen har altfor lite å ta seg til på fritiden. En kan lure på hva som er hensikten med å skrape opp flere biler, sette fyr på en flåte – eller å rasere lokalene til Frelsesarmeen?

Og ikke bare det: Hva var hensikten med å legge igjen avføring og kline det på vegger og gulv i de nevnte lokaler?

Drittunger? Det er mye mulig, eller litt mer voksne barn totalt uten snev av gangsyn eller dømmekraft. Dette er simpelt hærverk, og dessverre er det ikke mange som må stå til rette for det – mest fordi det ofte ikke er saker som prioriteres av politiet. For å bli tatt kreves det sterke bevis. Det er det dessverre ikke mange av i disse sakene.

Frelsesarmeen og deres uegennyttige arbeid står sterkt og blir virkelig verdsatt av de fleste. Derfor reagerer vi når nettopp en ideell organisasjon eller forening blir utsatt for denne type vandalisme. Vi håper virkelig at det lar seg gjøre å spore opp synderne, at de får mulighet til å erkjenne å ha lagt fra seg avføring, tømt pulverappart og ellers bidratt til en ekstra ryddejobb i lokalene. Kanskje er de mindreårige? I så fall er det gjerne mamma og pappa som må punge ut hvis forsikringsselskapet får kjennskap til hvem som har herjet.

Den kriminelle lavalder i Norge er 15 år, og i dagens avis skriver vi om Konfliktrådet i sørvest som i løpet av årets sju første måneder har mottatt 392 henlagte saker fra politiet der gjerningspersonen var under 15 år på hendelsestidspunktet. Det er en økning på 18 prosent. Leder for Konfliktrådet i sørvest, Kirsten Borsheim, forteller at det er viktig at alle som er i tett kontakt med ungdom samarbeider godt, slik at man får tatt tak i problemer tidlig, før ting eskalerer.

– Politiet må gjerne sende over flere henlagte saker når gjerningsperson er under 15 år. Samtidig ønsker vi oss en tettere dialog med skolene, slik at man kan få løst problemene før situasjonene resulterer i større lovbrudd, sier Borsheim.

Slipper man unna med tilfellene vi nevnte i starten, er overgangen til alvorligere saker ikke så stor. Her må det drives aktiv forebygging. Den bør selvsagt starte i hjemmene, der en i de fleste hjem raskt lærer hva som er rett og hva som er galt. Så må det fortsette på skolene, og vi kan ikke tenke oss annet enn at politiet også bør kunne avse ressurser til å drive enda mer forebygging. Det kan politiet gjøre ved å være mer til stede der det skje, men også drive oppsøkende virksomhet på skoler, i lag og foreninger og i nabolag.

Men først og fremst må de unge bli oppdratt hjemme – og der bør en også ta en prat om mulige konsekvenser av denne type idioti.