Det er mange barn, ungdommer og voksne som sørger i Lund kommune nå. Mandag kveld kom meldingen om at en bil med tre unge gutter i alderen 16 til 18 år hadde kjørt av Moiveien og havnet i Moisåna noen meter unna. Én av guttene kom seg ut av bilen før den havnet under vann. Han fikk meldt ifra, men livene til de to kameratene hans sto ikke til å redde, og de to døde på sykehuset i Begen tirsdag. Livet er skjørt, og det er ikke rettferdig.

Les også

Navnene på omkomne ungdommer offentliggjort: Alexander (18) og Mikael (16) mistet livet i ulykken på Moi

Lund kommune har opplevd alvorlige ulykker og hendelser før – også der unge personer har vært involvert. Det virker på oss som om kommunens hjelpeapparat er godt ivaretatt og forberedt når eller hvis det verste skulle inntreffe. Kort tid etter at den unge gutten varslet om ulykken, var mannskaper fra Lund brannvesen raskt på plass. Øvrig utrykningspersonell ble utkalt, og det gikk ikke lenge før luftambulansen også kom på plass.

Det ble raskt klart at det var en meget alvorlig ulykke. Ryktene begynte naturlig nok å gå – og i mindre kommuner og på tettsteder kjenner de fleste hverandre, eller vet i alle fall hvem de fleste er. Så også på Moi og i Lund. Menigheten Sion åpnet etter hvert dørene, og kommunens kriseteam trådte i funksjon. Lund-skolen satte også ned en beredskapsgruppe, slik at elevene har vært best mulig ivaretatt siden ulykken. Også Lund kirke har vært åpen, og mange har benyttet anledning til å vise de omkomne og deres pårørende sin respekt de seneste dagene

Enhver ulykke er tragisk, men blir gjerne enda sterkere når unge liv går tapt. Her snakker vi om to gutter som gikk på videregående skole, og knapt nok hadde kommet skikkelig i gang med starten på voksenlivet. De var ute og kjørte bil, det var glatt – plutselig gikk det galt. Ulykkesårsaken er ikke klar – og dermed må det ikke trekkes forhastede konklusjoner.

Det har kommet fram at det ikke er rekkverk eller autovern på ulykkesveien. Det er lett i ettertid å si at ulykken kunne ha blitt mindre alvorlig hvis dette var på plass, men det vet vi ikke. Det vi derimot vil understreke, er at rekkverk må på plass. Det er ingenting å snakke om, og vi trenger ikke vente på rapporter eller utredninger. Det er bare å få det bestilt, få det satt opp – i respekt for de to guttene, deres familier og alle andre som er berørt.

Det er det minste de fortjener.