Jeg har snart vært redaktør i Dalane Tidende i ett år. Tiden går fort i godt selskap, sies det.

Og godt selskap, det har det vært.

Jeg skal ikke påberope meg å si at jeg nå er lommekjent i verken Eigersund, Bjerkreim, Lund eller Sokndal – men det kommer seg. Og uansett hvor jeg stopper i de fire kommunene, blir jeg minnet på hvor stolte folk som bor her, er. Stolte og takknemlige over å bo i flotte kommuner som alle på hver sin måte utvikler seg.

Møtte gamle kjente

Mitt forhold til Bjerkreim var stort sett fylling av bensin, ei pylsa med alt og en sjelden gang kumler på Essoen på Vikeså på vei til og fra Sørlandet. Vi hadde også noen artige hyttenaboer fra Vikeså, og jammen traff jeg ikke Harvid igjen på Bjerkreimsmarken i høst. Et kjekt gjensyn på et fantastisk flott arrangement.

Dalane Tidende sendte direkte. Det var stas for oss, og på nært hold fikk jeg sett hva et slikt gigantarrangement gjør og betyr for bygda. En fantastisk dugnadsinnsats ligger bak, og innimellom smaksprøver, prat om motorsag, traktorer, sauer og ullvotter kom vi i prat med stolte bjerkreimsbuer. Alle kommuner med respekt for seg selv har minst en stor happening i løpet av året. Det er ikke mange som kan skilte med en så flott marken som Bjerkreim.

Et unikum til bygda

Nå har kommunen også fått Arvid Mæland til bygda. Lauperak blir aldri det samme etter jærbuens inntog, og jeg kan ikke forstå annet enn at Bjerkreim kommune må smi mens Arvid er varm. Han er et unikum, skaffer oppmerksomhet, driver veldedig arbeid og har i løpet av serien på NRK gikk kommunen en reklame som ikke kan måles i penger.

Ja, han har noen uvenner – men de er ikke i flertall. Noen prøver seg med udokumenterte påstander i DTs kommentarfelt på Facebook. Det har roet seg nå, kanskje folkeskikken var på plass likevel?

Men får han hodet til kong Harald på plass i fjellet i Lauperak? Jeg har mine tvil. Sorry, Arvid – men jeg heier på at du får til ett eller annet storslått der oppe likevel. Det tror jeg på.

Omstridt bygging

Min tilværelse i DT startet mens debatten om noen leiligheter i Humlestadgaten sto på som høyest. Vi skrev side opp og side ned, og slapp til tilhengere og motstandere som seg hør og bør. Jeg forstår godt at slike planer engasjerer og irriterer. Vi snakker om et dannet strøk av byen, der de trafikale forholdene kanskje ikke er godt nok utredet.

Når det er sagt, har selv ikke dannede strøk vondt av fornyelse – så forhåpentlig kan saken løses til alles beste. Men ting tar tid.

Lekter til besvær

Det gjør det også med den mye omtalte Fonn-lekteren som Fonn Egersund vil ankre opp ved kaien nedenfor kirken. Egentlig skulle vi spist skalldyr og fiskesuppe der nå i sommer, men et tilsynelatende mangelfullt utredet prosjekt og irriterende innblanding fra både biskop, fylket og jeg vet ikke hvem gjør at ingen i øyeblikket vet hvor lekteren skal eller kan plasseres. Hadde det vært opp til meg, bør den fortøyes der Fonn vil ha dem.

Noen byråkrater må rett og slett vise at sunn fornuft finnes også innenfor eldgamle lover, regler og paragrafer.

Bjudar på

Det lokale næringslivet setter sitt preg på og betyr ekstremt mye for hele Dalane. Mange gjør det særdeles godt, og i løpet av høsten og vinteren har vi fortalt om gullkantede kontrakter til blant andre Aker Solutions og Bertelsen & Garpestad. Begge bedriftene er viktige for hele distriktet. Når de gjør det godt, drypper det på lokale underleverandører. Mitt inntrykk er at store deler av næringslivet i Dalane er rause, og selv i det som har vært et par-tre utfordrende år, har mange vært flinke til å vise raushet overfor blant annet frivillig arbeid.

Som til kulturlivet. Dalane Bluesfestival feiret jubileum. Headlinerne måtte avlyse, og Tix, som ikke akkurat er en bluesmann, trakk flest folk. Greit nok, ikke minst for de yngste. Bluesfestivalen leverte likevel varene i varierende vær, og befestet stillingen som en av landets kanskje gjeveste festivaler.

Fargerik dag

Lørdag 27. august ble en fantastisk flott dag. En enorm mengde blide, dansende og jublende mennesker fylte Egersunds gater med alle regnbuens farger. Det var duket for Pride-markering, og nesten 1000 mennesker gikk i et fargerikt opptog. Idrettsutøveren Stian Grastveit fikk prisen for Årets forbilde. Han har ved flere anledninger vært åpen om sin legning, noen som dessverre fortsatt ikke alltid faller i god jord i enkelte mørkere kretser.

Dem om det. Jeg ble kalt homoaktivist og statskommunist på veggen i en undergang ved Rema-butikken i Kvellure. Det lever jeg godt med. Jeg ble mer imponert over at en fortsatt ukjent person brukte godt over 100 kroner på en sprayboks med maling. Jeg ønsker vedkommende alt godt, og invitasjonen om en kopp kaffe står ved lag.

Men vi dropper sprayboksen.