Like før jul ble det kjent at Sokndal kommune i 2023 vil få et trekk på 5,8 millioner kroner i rammetilskuddet fra staten. Bakgrunnen er at regjeringen ønsker å omfordele inntekter enkelte kommuner har hatt fra konsesjonskraft i ei tid med ekstraordinært høye strømpriser.
De tre andre Dalane-kommunene skal også få trekk i rammetilskuddet: Eigersund skal få et trekk på 7,7 millioner, Lund et trekk på 7,9 millioner og Bjerkreim et trekk på 270.000 kroner.
Ordfører Jonas Andersen Sayed (KrF) mener at ordningen er feilslått. Han forteller at Sokndal kommune ikke har tjent éi krone ekstra som følge av de høye strømprisene, fordi kommunen selv har måttet kjøpe kraft til en høy spotpris. Slik ordningen er innretta, rammer den kommuner som ikke har hatt profitt, mens den samtidig skjermer enkelte kommuner med stor inntjening, hevder han.
Ganske snart etter at fordelinga av trekket ble kjent 22. desember, ba Andersen Sayed om innsyn i begrunnelsen og utgangspunktet for beregningene i trekket. 5. januar har han fortsatt ikke fått svar.
– Det har jo gått noen dager nå, så jeg forventer at svaret kommer med det første, sier Andersen Sayed til Dalane Tidende.
Nå vil han altså også klage inn saken til Kommunal- og distriktsdepartementet.
– Jeg vil kreve begrunnelse og at de gjør en ny vurdering av saken.
Målet var at høye strømprisinntekter skulle deles med fellesskapet: Sokndal får millionkutt uten å ha tjent éi krone
Møtte ministeren i Dagsnytt 18
Onsdag møtte Andersen Sayed kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til debatt i Dagsnytt 18 på NRK. Ministeren påpekte der at å ha høye strømutgifter, ikke er ekstraordinært for Sokndal kommune. Tvert imot har mange kommuner, også dem uten konsesjonskraft, hatt høye strømutgifter.
– Vi har tatt utgangspunkt i hva en realiserer av verdi på konsesjonskrafta per kilowattime, sa Gjelsvik og forklarte at det er innført et bunnfradrag på salg av kraft til under 70 øre kilowattimen.
Andersen Sayed uttalte at den første feilen departementet gjorde, var å sette et flatt kutt på tre milliarder kroner allerede før kommunene hadde fått anledning til å rapportere inn hvordan krafta var disponert.
– Vi har aldri satt et flatt kutt på tre milliarder. Vi har budsjettert med tre milliarder, og så sa vi tydelig i budsjettet at vi gir kommunene mulighet til å rapportere inn hvordan de har disponert krafta, og så skal vi gjøre en fordeling ut fra det, svarte Gjelsvik.
– Det er når du selger og realiserer inntekter på en høy pris per kilowattime, at det er grunnlag for trekk, fastholdt statsråden.
Fylkesordføreren reagerer
Sokndalsordføreren er ikke den eneste som har henvendt seg til departementet i saken. Fylkesordfører Marianne Chesak (Ap) sendte torsdag et brev til Kommunal- og distriktsdepartementet. I en pressemelding omtaler hun kuttet som «uansvarlig» og «utenfor alle rimelighetens grenser».
– Vi har forståelse for at godene skal fordeles på hele landet. Og vi var klare til å bidra. For 2023 la vi inn et trekk i budsjettet vårt på 100 millioner kroner. Men så kommer dette. Det er uansvarlig og ikke i tråd med forutsetningene, sier fylkesordføreren i pressemeldingen.
Både fylkeskommuner og kommuner med inntekter fra konsesjonskraft har fått trekk i rammetilskuddet fra staten i 2023. Rogaland fylkeskommune skal få et trekk på 288,4 millioner kroner, har departementet fastslått.
Mener forutsetningene er endret
Fylkesordfører Chesak og fylkesvaraordfører Arne Bergsvåg påpeker at det totale trekket fylkeskommunene skal få, på 800 millioner kroner, er beregnet på et tidspunkt da den forventede strømprisen for 2023 var høyere enn den er i dag. Dessuten har flere fylker blitt unntatt fra trekket, selv om totalsummen har blitt stående.
– Det er uheldig at de står fast på dette totalbeløpet når forutsetningene endres, sier fylkesvaraordfører Arne Bergsvåg.
– Dette får så store konsekvenser for oss at vi forventer at regjeringen kommer tilbake med et nytt forslag til fordeling før revidert nasjonalbudsjett, sier han videre.
Andersen Sayed er på linje med Chesak og Bergsvåg, og mener at de endrede prognosene på strømpris gir grunnlag for at kommunen nå kan kreve en ny vurdering av saken.
– En har regnet med en gjennomsnittlig spotpris på 200 øre kilowattimen. Dette er et flatt kutt. Alt tyder nå på at prognosene på pris ligger mye nærmere 100 øre enn 200 øre kilowattimen, påpeker han.
Kommunen må ta høyde for at statstilskudd blir kuttet i – vedtok økning i eiendomsskatten
