Det er nokså nøyaktig ett år til kommune- og fylkestingsvalget, og nominasjonsprosessen er godt i gang i de fleste kommuner og i de fleste partiene. Hvem skal med videre, og hvem trer til side? Og fremfor alt: Klarer partiene å fornye seg, få med nye og gjerne yngre personer med et stort engasjement? Eller gjør noen comeback på den lokale politikkscenen?

Behovet for engasjerte mennesker er stort i alle Dalane-kommunene, og vi håper at nominasjonskomiteene i partiene får god uttelling og respons. Det innebærer mye å la seg velge inn i et kommunestyre, formannskap – eller andre utvalg og komiteer. En må vite hva en sier ja til – det er en fire år lang forpliktelse.

Dalane Tidende har så langt vært innom nominasjonene i Eigersund og Bjerkreim. I sistnevnte kommune melder Børge Vassbø seg til tjeneste for KrF igjen, og det kan bli et comeback som kan gi ham flere stemmer. I Høyre er Inger Merethe Bjerkreim satt på førsteplass – klar til å gi sittende ordfører Kjetil Slettebø (Sp) kamp om jobben.

Odd Stangeland har sagt at han er i tenkeboksen med tanke på en ny periode som Aps ordførerkandidat i Eigersund. Den nåværende ordføreren var aktuell som partiets fylkesordførerkandidat, men takket nei ved flere anledninger. Vi har skrevet det før, men anser at Stangeland kan være en kandidat ved neste stortingsvalg. Men før den tid regner vi med at han gir sitt ja til å stå på topp i Eigersund. Noe annet vil være en gedigen overraskelse.

I Sokndal er det få som tror noe annet enn at sittende ordfører Jonas Andersen Sayed tar gjenvalg. Han har gjort en god jobb så langt, men det spørs om ikke Sokndal etter hvert blir for lite for KrFs unge stjerneskudd. Han havner nok på Stortinget etter hvert – hvis han vil – og partiet kan virkelig trenge hans glød og unge pågangsmot. Meningsmålingene er svake, og partiet skriker etter fornyelse. Lokalt står Andersen Sayed sterkt, og han kan bli vanskelig å vippe av pinnen i hjemkommunen.

Det avhenger helt av hva de andre partiene kommer opp med. Politikken i Sokndal har i likhet med de fleste andre kommuner slitt med å rekruttere yngre stemmer og krefter. Utfordringen ved å bo i en utkantkommune er at unge under utdanning etter hvert må vekk fra kommunen og dermed må søke fritak for sine politiske oppgaver. Dermed blir det ofte gamle travere som går igjen på lista. Ære være dem for det, men i en ideell verden hadde det vært bra med litt mer gjennomlufting i kommunalt styre og stell.

De som velges, må også regne med å møte kritikk og få kritiske spørsmål, for eksempel på sosiale medier. Noen oppgir dette som årsak til at de sier nei enten til å la seg velge på nytt eller å la seg velge inn for første gang. Slik har det blitt, dessverre – og det krever en solid ryggrad for å stå imot eller stå opp mot de mest kritiske og usaklige røstene fra folkedypet.

Men noen må gjøre det!