Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I Montreal ble verdens land nylig enige om en forpliktende naturavtale. Bevaring av natur og bærekraftig forvaltning av naturressurser er hovedformålet i avtalen, der det blir konkretisert hvordan målene kan nås. En viktig årsak til at det ble enighet om en avtale er klimaforskernes påpekning av at naturvern også er avgjørende for å bremse global oppvarming.
Innen 2030 skal 30 prosent av all natur på land være vernet, eller bevart på en måte som sikrer artene som lever der. Også 30 prosent av verdens hav, sjøer og elver skal vernes eller bevares på annen måte. Innen 2030 skal dessuten 30 prosent av all natur som er delvis ødelagt, være restaurert.
For å følge opp avtalen må Norge verne og beskytte mer natur. Denne forpliktelsen innebærer at hensynet til naturen må tillegges større vekt også når det fattes vedtak i kommunene. Det er en stor jobb som skal gjøres. Nå regnes kun 12 prosent av Norge som inngrepsfri natur uten utbygging og infrastruktur.
Når vi skal ta bedre vare på naturen må det blant annet få konsekvenser for hyttebygging, veibygging, utfylling og dumping av masser på land og i sjøen, sikring av biologisk mangfold, skogvern og forurensing.
I Eigersund planlegges en rekke aktiviteter og utbygginger som vil gå på bekostning av naturen. Med dette som bakteppe etterlyste Erling Svensen en plan for å ta vare på naturen i kommunen. Det er en betimelig etterlysning.
Venstre vil på nyåret fremme forslag om at det skal lages en plan for hvordan Eigersund kommune kan bidra til å nå de forpliktelser Norge har påtatt seg i den viktige naturavtalen som nå er inngått.