Da skjenkestoppen igjen var en realitet, visste Geir Sølve Hebnes Sleveland ved Grand Hotell umiddelbart at tiltaket ville få dramatiske konsekvenser for drifta ved hotellet og restauranten Eigra.

Han var spent på hva regjeringen ville levere av støtteordninger til utsatte bransjer.

– Vi får se om de kan stille opp med det de lover. Det vil bety mye for vår del, og for hva vi velger å gjøre framover, sa han til Dalane Tidende.

Grand Hotell er avhengige av lønnsstøtte for å kunne unngå å måtte permittere ansatte.

Nå har regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet kommet til enighet med SV om å øke maksbeløpet i lønnsstøtteordningen til 40.000 kroner i måneden per ansatt. Med SV på laget sikrer regjeringen flertall for forslaget i Stortinget.

– Det er bra at det kommer mer penger på bordet. Det trengs for å holde folk i jobben, sier Hebnes Sleveland.

Vil ikke permittere

I tillegg til at makstaket heves, heves også minimumsbeløpet per ansatt ved omsetningsfall på 20 prosent fra 3.000 kroner til 4.000 kroner.

Men det betyr ikke at ledelsen ved Grand Hotell nå kan senke skuldrene helt.

– Det er et nokså krevende regenstykke vi har å jobbe med. Vi kommer ikke til å permittere i første omgang, men vi må ta en runde på hvordan vi nøyaktig skal komme ut av det, sier Hebnes Sleveland.

Han forklarer at de hadde konkludert med at de ikke ville permittere med det første, etter at det første forslaget for lønnsstøtteordning ble lagt fram. Men det nye beløpet har også en del å si:

– Det gjør det lettere, sier han.

Nå er den store usikkerheten hvor langvarige tiltakene blir.

Omstridt Esa-uttalelse

40.000 kroner i lønnsstøtte i måneden per ansatt, er 10.000 mer enn det opprinnelige forslaget, noe finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) omstridt hevdet var grunnet begrensninger i Esa-regelverket.

Esa har siden tilbakevist at det fantes noen slik begrensning, utover at støtten ikke kan overskride maks 80 prosent av den ansattes bruttolønn. Denne begrensningen er fortsatt med i forslaget regjeringspartiene og SV er enige om.

– Det er viktig for Arbeiderpartiet at vi har lyttet til partene i arbeidslivet, og kommet fram til en ordning som gjør at mange ansatte kan være i jobb, istedenfor å bli permittert. Vi ser at bedrifter allerede har begynt å trekke permitteringsvarsler – det gleder oss, sier Eigil Knutsen, finanspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, i en pressemelding.

Hever minimumsbeløp

Ap, Sp og SV gir også bedriftene forlenget frist på å ta tilbake permitterte ansatte, slik at de heller kan gå over til lønnsstøtteordningen. Fristen endres fra 21. til 23. desember.

– Senterpartiet er godt fornøyde med å lande et flertall for en forsterket lønnsstøtte som sikrer forutsigbarhet for arbeidsfolk og bedrifter, som nok en gang er hardt rammet, sier Sigbjørn Gjelsvik, finanspolitisk talsperson for Senterpartiet.

Ordningen vil gjelde med tilbakevirkende kraft fra 1. desember.

Ekstrautbetaling til kommunene

Partiene er enige om at 500 millioner kroner av regjeringens varslede én milliard kroner til kommunal kompensasjonsordning bevilges i nysalderingen for 2021.

SV er også fornøyd med enigheten.

– Det viktigste for SV er at flest mulig beholder jobben. Derfor har vi fått hevet beløpene bedriftene får per ansatt, både ved høy- og lav omsetningssvikt. Dette øker sannsynligheten for at bedriftene i flere bransjer bruker denne ordninger for å holde ansatte i arbeid, sier finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski.

– Vi slår også med dette fast at bedriftene må velge enten lønnsstøtteordningen eller permittering, for at de ikke skal kunne permittere noen ansatte og beholde andre i arbeid, sier hun.