Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
Du har helt sikkert merket det: Å gå i dagligvareforretningen koster mer og mer. De store aktørene innenfor dagligvarebransjen har varslet en større prisøkning fra onsdag 1. februar, men sannheten er at prisene stort sett har gått opp, opp og atter opp flere ganger de seneste månedene. En handlekurv med de «faste varene» koster langt mer nå enn for bare fire-fem måneder siden. Matmilliardærene og grossistene skor seg mens andre opplever tøffe tider økonomisk.
Mandag ble brokkoli mer enn doblet i pris hos lavpriskjeden Kiwi, ifølge Nettavisen. Den gikk opp fra 8,90 til 19,90 kroner. Det er en prisøkning på hele 124 prosent på én dag. Det er fullstendig uakseptabelt, men bare ett av flere eksempler på prisgalskapen vi dessverre finner oss i.
Onsdag kommer ett av to årlige prishopp på mat, og ifølge NRK kan matprisene gjennomsnittlig stige med så mye som 10 prosent – nær sagt over natten. Det er en stund siden prisøkningen ble varslet. Konkurransedirektør Tina Søreide sa mandag til Dagens Næringsliv at hun har kalt inn til møter etter at tilsynet har reagert på bransjens varsling om at prisene på dagligvarer vil stige fra 1. februar. De har allerede hatt et møte med NHO Mat og Drikke, og vil de neste ukene møte representanter for dagligvarekjeder og -leverandører.
Regjeringen følger heldigvis med på prisgaloppen, og næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) advarer om nye tiltak hvis bransjen ikke tar samfunnsansvar. Han er spent på hvor mye dagligvareprisene øker, og advarer mot nye tiltak hvis bransjen ikke tar samfunnsansvar. – Hvis vi ser at prisene øker mer enn forventet, uten at det er gode grunner til det. Eller hvis vi har den aller minste mistanke om at noen forsøker å sko seg på dette. Da blir den lista der lenger. Det er riset bak speilet, sier Vestre til NTB.
Det er godt at han og regjeringen følger med, for tålegrensen må snart være nådd. Er det ikke kostbar strøm, så er det dyrt drivstoff eller rådyre matvarer som knekker folks økonomi. Det er mange som sliter med å få endene til å møtes, og derfor må noen ta grep. Å fjerne matmomsen er et viktig håndslag til barnefamilier og folk med dårlig råd, mener Handel og Kontor, men forslaget får en lunken mottakelse i regjeringen. Å fjerne hele momsen er neppe realistisk, men det må gjerne vurderes å endre størrelsen på momsen.
En rapport fra Sifo fra i høst viser at én av tolv husstander oppgir å måtte stå over måltider, få hjelp fra Nav, eller få utdelt mat fra matstasjoner for å ha mat på bordet. Det er en dobling i løpet av et år. Samtidig viser tall fra SSB at matprisene fra november 2021 til november 2022 økte med hele 12,7 prosent. Kutt i matmomsen, som er på 15 prosent, vil kunne utligne prisoppgangen i denne omgang, mener Sifo.
Regjeringen advarer dagligvarebransjen mot å skru opp prisene, men tjener selv grovt på prisstigningen. Kanskje det er matmomsen som kan gjøres noe med i første omgang, samtidig som de ulike aktørene innenfor dagligvarehandelen holdes strengt i ørene. For er det noen som må passes på, er det dem.
