I et innlegg i både Agder og Dalane Tidende 28. februar spekulerer Steinar Mellgren i om Sokndal KrF har en hemmelig plan om å etablere et deponi for farlig avfall i Rekefjord. Det stemmer ikke.

Men aller først bør Mellgrens totalt usaklige angrep på en av våre listekandidater kommenteres. Mener han virkelig at Solveig Rek Olsen er uegnet til å delta i lokalpolitikken i Sokndal fordi hun har en ledende stilling i en bedrift i kommunen? Vi kan ikke forstå hans innlegg på noen annen måte. Følger vi denne logikken helt ut, er det mange som vil være ekskludert fra å engasjere seg politisk i kommunen vår. Skal lokalpolitikken bare være forbeholdt offentlig ansatte, pensjonister eller studenter? Nei, selvfølgelig ikke.

Habilitetsreglene sikrer oss også mot det Mellgren frykter: At folkevalgte skal bruke kommunestyrets talerstol til å fremme saker de selv har partsinteresse i. Er man part i en sak, er man inhabil. Da er man heller ikke med på å behandle saken. Dette vet Mellgren utmerket godt, og det er faktisk flere saker enn etterbruken av pukkverket i Rekefjord som vil komme på dagsorden i neste fireårsperiode.

Hvis hun blir innvalgt, er vi helt overbevist om at Solveig Rek Olsen vil bli en politisk ressurs for Sokndal med sine kunnskaper og erfaringer fra mange samfunnsplan.

Mye kunne vært sagt om Mellgrens betraktninger rundt KrFs verdigrunnlag i innlegget, og da særlig forvalteransvaret. Mellgrens definisjon av forvalteransvaret virker å kunne oppsummeres i det å beskytte naturen lokalt, med en direkte avledning at all slags form for deponering i Rekefjord står i direkte motsetning til dette.

For KrF handler forvalteransvaret om at vi mennesker har et grunnleggende ansvar for å forvalte ressursene, både i naturen, de økonomiske og de menneskelige. Naturen gir oss store muligheter og stiller oss samtidig overfor et stort ansvar. Godene skal fordeles rettferdig, samtidig som kloden skal overlates til våre etterkommere i minst like god stand som da vi fikk ansvar for den.

I dette generasjonsansvaret ligger det også at vi må legge til rette for en verdiskaping som gir kommende generasjoner noe å leve av og noe å leve for. Vi skal ikke si ja til alt som kan gi oss flere arbeidsplasser og inntekter, men det bør være et utgangspunkt at alle som vil skape noe i Sokndal møtes med respekt.

Så over til den konkrete saken i Rekefjord. Her tar Mellgren det for gitt at KrF ønsker å etablere et avfallsdeponi. Det skjønner vi ikke hvor han har fra.

Da spørsmålet om utredning av et deponi for ordinært avfall var oppe i 2021, var KrF tydelige på at vi delte flere av bekymringene som Mellgren og aksjonsgruppen kom med. Å ønske mer kunnskap om en sak før du konkluderer, betyr ikke at du er bundet til masta.

Ordfører Jonas Andersen Sayed uttalte ved flere anledninger at han var skeptisk og avventende, og har understreket gjentatte ganger at det uansett er uaktuelt med et deponi for farlig avfall. Det har også Rekefjord Stone avvist at vil bli aktuelt.

Men i en industrialisert verden er det ikke til å komme utenom at produksjon i videste forstand medfører forurensing og bi- og avfallsprodukter. Vi må derfor ta innover oss at forvalteransvaret også innebærer å finne løsninger på dette området. Det betyr ikke at vi skal løse alle Norges og verdens utfordringer i Sokndal, men vi lever ikke i et vakuum.

Det vil være pukkverksdrift på både øst- og vestsiden i Rekefjord i mange år fremover, men det er et stort og viktig spørsmål hva etterbruken på begge sider skal være. Her må kommunen sammen med bedriften og lokalmiljøet diskutere mulighetene og begrensningene som finnes, og vi håper kommuneplanprosessen vi nå er i gang med vil bidra til gode diskusjoner og avklaringer rundt dette.

Hva de andre partiene gjør kan ikke vi svare på, men det er bare et halvt år siden et enstemmig kommunestyre i kommuneplanens samfunnsdel vedtok at vi skulle ha næringsutvikling som en av fire satsingsområder i kommunen. Sokndal har i alle år vært en kommune som har satset både på industri og turisme. Det er på ingen måte en lett kombinasjon, men det blir enda vanskeligere hvis vi kortslutter alle diskusjoner før vi egentlig har tatt dem.