Neste år skal regjeringen hente inn 2,5 milliarder kroner mer fra vindkraftbransjen. Det er en del av den større skattepakken regjeringen trenger for å få budsjettet til å gå opp uten at de må gjøre store kutt.

Et annet poeng med skatten er at det skal bli mer lukrativt å være vertskommune for vindkraft. Derfor skal halvparten av pengene gå til kommunesektoren.

Snart mangler vi kraft: Disse norske grepene har forsterket strømkrisen

To vindkraftordførere Nettavisen har snakket med mener opplegget som regjeringen foreslår, gir altfor mye til kommuner uten vindkraft. Incentivet er derfor ikke er godt nok til å få i gang mer produksjon av vindkraft, mener KrF-ordfører Jonas Sayed i Sokndal på Sørvestlandet og Ap-ordfører Ole Laurits Haugen i trøndelagskommunen Hitra.

– Jeg mener det er smått absurd. Ordningen som skulle sikre at en større del av verdiene fra vindkraft på land blir igjen i vertskommunene, går i stor grad til de største bykommunene der det ikke står en eneste vindmølle, sier Sayed.

Smøres med skatteinntekter

Det norske kraftoverskuddet ser nemlig ut til å bli spist opp om få år og Sør-Norge går mot kraftunderskudd i 2026, ifølge Statnett. Dermed trenger man mer kraft.

Vindkraftopprøret som startet i 2019 endte med at Stortinget gav kommunene vetorett over nye vindkraftprosjekter. For å få dem til å si ja til vindkraft skal de derfor smøres med større skatteinntekter fra næringen.

Men etter at regjeringen åpnet døra for nye konsesjonsbehandlinger fra og med april i år, har kun to kommuner søkt om å utrede vindkraft: Gamvik og Lebesby i Finnmark.

Les mer: Nesten ingen kommuner vil ha vindkraft på land

Nettavisens gjennomgang av forslaget til nytt skattesystemet, ved hjelp av tall fra KS, viser at bare en liten andel av de nye skatteinntektene fra vindkraft vil gå til vertskommunene. Det dreier seg om et sted mellom 15 og 20 prosent av inntektene.

De to ordførerne mener finansminister Trygve Slagsvold Vedum gav feil inntrykk da den nye vindskatten ble lansert i slutten av september:

– Én av årsakene til at det har vært mye konflikt rundt vindkraft, tror regjeringen - det er flere grunner, men én av dem - er at lokalsamfunnene har følt at de har fått for lite igjen. De har fått naturinngrepene, men ikke fått inntektene. Derfor, når vi innfører en grunnrenteskatt, skal halvparten til staten og halvparten til kommunal sektor. Lokalsamfunnene skal sitte igjen med mer penger, sa Vedum.

Ifølge KS er det 44 vertskommuner for vindkraft i Norge. Nettavisens estimat viser at disse vil sitte igjen med litt under 20 prosent av de nye inntektene:

– Blir ikke mer motivert

Tallene opprører to ordførere i vindkraftkommuner Nettavisen har snakket med: KrF-ordfører Jonas Sayed i Sokndal på sørvestlandet og Ap-ordfører Ole Laurits Haugen i trøndelagskommunen Hitra.

Haugen i Hitra mener den lokale motstanden mot vindkraft er så stor at vertskommunene må ha større incentiv enn de nå får, for å få flere kommuner med på laget.

– Var man lite motivert fra før av, fordi man har fått for lite igjen fra vindkraft, blir ikke motivasjonen større når man nå ser at gevinsten i stor grad skal gå til kommuner uten vindkraft, sier han til Nettavisen.

Seks vanlige misforståelser om strømkrisen

Finansminister Vedum sier at det kan komme endringer, og at prinsippet er at vertskommunene skal bli mye bedre kompensert enn de er i dag. Les Vedums svar lengre ned.

Så mye vil de sitte igjen med

Av 2,5 milliarder nye skattekroner fra vindkraftnæringen, skal 1,25 gå til kommunesektoren. Kun 334 millioner av disse er forbeholdt vindkraftkommunene. Resten ønsker regjeringen å fordele på alle kommuner. Det hele er delt på tre ulike poster:

  • Produksjonsavgiften økes fra én til to øre per kilowattime. Det gir 334 millioner kroner mer i inntekter. Disse er forbeholdt vindkraftkommunene.
  • En naturressursskatt på 1,3 øre per kWh. 1,1 øre til kommunene og 0,2 øre til fylkeskommunene. Gir til sammen 217 millioner. Andelen som går til kommunene bakes inn i inntektsutjevningssystemet.
  • En grunnrenteskatt som bakes inn i rammetilskuddet kommunene får fra staten, etter bestemte fordelingsnøkler. 700 millioner kroner i 2023.

Det er kun produksjonsavgiften - den som er forbeholdt vertskommunene - som skal vedtas i Stortinget før jul.. Naturressursskatten og grunnrenteskatten innføres ikke før de har vært på høring og til behandling i Stortinget, men skal ha tilbakevirkende effekt fra 1. januar av.

Dette er systemet for inntektsutjevning

Kommunenes skatteinntekter går direkte til staten og fordeles tilbake til kommunene, hovedsakelig som frie inntekter - altså inntekter kommunene kan bruke fritt.

For at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne, inneholder inntektssystemet to store utjevningsmekanismer: Ufrivillige kostnadsforskjeller utjevnes fullt ut (utgiftsutjevning), mens skatteinntekter utjevnes delvis (inntektsutjevning).

I grove trekk gjør dette systemet at store, rike kommuner hjelper til med å finansiere mindre kommuner med en eldre befolkning.

I dagens system er det 60 prosent symmetrisk utjevning. Dette betyr at kommuner med skatteinntekter per innbygger under landsgjennomsnittet blir kompensert for 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter per innbygger over landsgjennomsnittet får et trekk på 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet.

For å ivareta kommuner med lav skatteinngang ekstra blir det, i tillegg til den symmetriske delen, gitt en tilleggskompensasjon til kommuner med skatteinntekter per innbygger under 90 prosent av landsgjennomsnittet. Disse kommunene blir i tillegg til den symmetriske utjevningen kompensert for 35 prosent av differansen mellom egne skatteinntekter per innbygger og 90 prosent av landsgjennomsnittet. Finansieringen av tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger.

Kilde: Regjeringen.no

Av grunnrenteskatten, som skal hente inn 700 millioner til neste år, skal 98 millioner gå til landets 44 vindkraftkommuner, viser en utregning fra KS som Nettavisen har fått tilgang til. Dette er 14 prosent av totalen. Resten går til de andre 312 kommunene.

Utregningen viser at av de 700 millionene i grunnrenteskatt, vil 325 milloner gå til de 20 største kommunene i landet. Av disse er det kun Sandnes, Tromsø, Trondheim og Ålesund som har vindkraftanlegg. Anlegget i Trondheim er dog knøttlite.

Forsker om elektrifisering av sokkelen: – Vi lider av flink pike-syndromet

Sayed i Sokndal sier han er glad for at produksjonsavgiften dobles, og at dette bare skulle mangle når vindkraft gir store inntekter som ofte sendes ut av landet. TV 2 har avslørt at inntekter fra vindparken i hans kommune har havnet på Caymanøyene.

– Vi har sett at utenlandske aktører har laget selskapsstrukturer som gjør at de betaler minimalt med skatt til kommunene. Jeg ser jo heller at pengene går til Bærum og Oslo enn til Caymanøyene, men det de stedene har til felles er at det ikke står en eneste vindmølle der, sier han.

– Men får ikke dere, som en liten, noe eldre kommune, penger fra de store kommunene gjennom inntektsutjevningen?

– Jo, det er riktig. Men samtidig er det misvisende fordi det bare er deler av personskatten som går til fordeling, mens det som genereres av selskapsskatt og skatt på verdiskaping går rett til staten. Det gjør at vi blir en skattesvak kommune selv om vi en en verdiskapende kommune.

Sayed forteller at Sokndal, med et driftsbudsjett på 300 millioner, anslår å ta inn om lag 14 millioner kroner årlig fra vindkraftnæringen med det nye opplegget.

Sjokkrapport fra NVE og Statnett: Vi kan mangle strøm når vi trenger den aller mest

– Mitt svar er et rungende «nei!»

– Det gir ikke et inntrykk av rettferdighet. De som ikke har ulempen strekker hånda langt ned i honningkrukka. Det blir helt feil, sier Ap-ordfører Haugen i Hitra, som er helt enig med sin KrF-kollega i Rogaland.

Haugen trekker fram energiknapphet som et viktig argument for å gi vertskommunene en enda større del av kaka.

– Det advares om at vi kommer til å mangle kraft om få år. Den mest lavthengende frukten er vindkraft på land, siden havvind og solkraft er lenger fram i tid. Da bør man spørre seg følgende, sier han og spør retorisk:

– Hvis man skal få noen til å akseptere denne ulempen i sin kommune, tror man det virker riktig at kommuner som ikke har ulempen skal få mer av inntektene enn de som har ulempen? Mitt svar er et rungende «nei!».

Les også: Vedum og Støre refses av sine egne: – De slapp en bombe

– Men selv om en stor andel går inn i det store sluket så får man jo større skatteinntekter som vertskommune med det nye opplegget?

– Joda, man får det. Men hele poenget er at man trenger noen skikkelige incitament for å få flere til å si ja til vindkraft i sin kommune. Det er svært få som viser vilje til det. Det er så mye lokal motstand.

– Så ja, man får noe mer som vertskommune, men mesteparten går til de som har etterspørsel etter kraften, men ikke har anleggene i sin kommune. Siden de trenger strømmen, bør også de være interessert i at kommunene som tar ulempen får ordentlig igjen for det, avslutter Haugen.

– Vi har blitt hørt

Ordfører Kjetil Slettebø (Sp) i Bjerkreim i Rogaland ser litt annerledes på endringen. Han er ikke 100 prosent fornøyd, men mener vindkraftkommunene i stor grad har blitt hørt.

– Jeg er fornøyd med grepene som er tatt. Budsjettet er styrt av inflasjonen så jeg skjønner at det er vanskelig å bruke mer penger, men jeg er fornøyd med retningen, sier han til Nettavisen og legger til:

– Produksjonsavgiften går uavkortet til kommunen. Det er bra. Jeg forventet egentlig at naturressursskatten skulle gjøre det samme, men totalt sett synes jeg vi har blitt hørt. Det er en stor verdiskapning i vindkraftnæringen som forsvinner ut av landet, så det er helt rett at regjeringen tar innover seg at mer må tilfalle vertskommunene.

Grunnrenteskatten som skal gi kommunesektoren 700 millioner, den største bolken i skattepakken (sett bort fra det staten selv beholder), mener han det er riktig at alle får dele på. Naturressursskatten på 1,3 øre/kWh, der kommunesektoren får 1,1 og fylkene 0,2, skulle gjerne sett var høyere og gikk kun til vertskommuner.

– Dette er alles ressurser, så at den nye grunnrenteskatten går til å løfte alle kommuner gjennom rammetilskuddet, er helt forståelig. Men naturressursskatten synes jeg burde gått uavkortet til vertskommunene og den burde vært på to øre, ikke ett øre, sier ordføreren.

Vedum: Kan komme endringer

Nettavisen har snakket med finansminister Vedum. Han er opptatt av å få fram at det eneste som vedtas i høst, er økningen i produksjonsavgiften, som kun går til vertskommunene.

– Hvordan regnestykkene på fordelingen blir, er alt for tidlig å si. Det er nettopp derfor vi har det på høring. Regjeringen er krystallklar på at vertskommuner vil sitte igjen med mer penger. Det eneste som gjøres konkret nå er doblingen i produksjonsavgiften, sier Vedum.

– Jeg ser at enkelte reagerer på at det vi nå sender på høring slår feil ut på fordelingen mellom kommuner og fylker, og det er nettopp derfor vi må få de innspillene. Men vi er helt trygge på at vertskommunene skal sitte igjen med mer. Derfor dobler vi produksjonsavgiften med en gang.

Etter høringen skal man se over fordelingen av pengene som hentes inn fra både naturressursskatten og grunnrenteskatten, forteller finansministeren.

Les også: SV fikk oljeseier: Det tar Vedum med knusende ro

– Ønsker du mer vindkraftproduksjon på land?

– Hvis kommunene ønsker det selv. Jeg har vært borti vindkraftprosjekter som har skapt store konflikter fordi man ikke har tatt lokale hensyn. Ønsker man det lokalt i kommunen så er det positivt. Men et må tas lokale hensyn og lokalsamfunnene må sitte igjen med mer penger.

– Vi har ordførere her som sier at hvis du virkelig ønsker mer vindkraft, må du gi dem en enda større del av kaka enn det som foreslås.

– Det som foreslås skal på høring. De kommer til å sitte igjen med mer med det første trinnet vi nå vedtar, og så skal vi se på høringen, og regjeringen har sagt at vertskommunene skal komme sterkt vinnende ut av dette. Det vil de gjøre.

Les også: Sjokkmåling for Senterpartiet – helt ute av Stortinget

– Det er viktig å nevne at det eneste vedtaket som gjøres nå i høst er produksjonsavgiften, og den vil begynne å gi inntekter i vertskommunene allerede 1. januar, legger Vedum til.

– Beskyldningen her er at forslaget er urettferdig fordi distriktskommuner som tar naturinngrepene må se at Oslo og Bergen, som slipper naturinngrepene, skal få titalls millioner kroner fra vindkraftproduksjonen. Hva sier du til det?

– Sånn blir det ikke. Det som gjør at man får det utslaget er skatteutjevning. Da er det typisk sånn at det tas en del av inntektene fra store kommuner som Bærum, som har større inntekter enn snittet, og fordeler til andre kommuner. Det er en utjevningsordning. Men når det lander, så vil det gi et feil bilde. Vertskommunene vil sitte igjen med pengene her. Det er målsettingen.