Kva skal me med DT når me har Instagram og TikTok? Eit idiotisk spørsmål, sjølvsagt, særleg sidan det ville tatt den som spør, eit lite minutt å ramsa opp ti gode grunnar for å lesa den avisa du scrollar deg nedover i akkurat nå.

I år, som gjennom alle dei godt over 25 åra i denne bransjen, har eg fått bringa vidare ei rekke fascinerande og til dels gripande menneskehistorier – ikkje komplette og detaljerte biografiar, men historier som har pløgd djupt nok til at dei har blitt til ekte og truverdige forteljingar om levde liv. Eg vel å tru det iallfall.

I gode og vonde dagar

Eldbjørg (90) og Bernt Hestnes (92) på Tengesdal, som har vore gifte i 69 år, som overtok garden der ho vaks opp utan mor og måtte ta husmoransvar i staden for å forfølgja draumen om å bli sjukepleiar, som opplevde det verst tenkelege då dei mista ein son, som likevel kjenner seg heldige med både god helse og ein stor flokk etterkomarar, som reiser på førjulstur til Syden for å feira rund dag… Digitale verktøy fungerer dårleg til å formidla slike liv og samliv.

Mennesket Mæland

Arvid Mæland; det ville vore ein tragedie om livet hans skulle blitt filtrert gjennom Instagram eller TikTok. Resultatet ville blitt ein forfalska versjon, og lite harmonerer dårlegare med sinnelaget til cowboyen i «Kongsdalen» enn det tilgjorte og uekte.

Å snakka med Arvid sjølv er aldri kjedeleg. Men dét var heller ikkje praten rundt terrassebordet i Lauperak med serieskapar Eirik Gjesdal og fotograf Erik Waage, i lag med Arvid og katten Lien, kort tid før dei siste opptaka til NRK-dokumentaren. Jobben til Gjesdal og Waage er å servera ein smakfull rett utan kunstig tilsetning der ingrediensane er både Arvid sitt sjelsliv og eit assortert utval av dei halsbrekkande påfunna hans. Eg er overbevist om at ein viktig grunn til at «Cowboyen og kongen» har gitt så mykje meirsmak, er at filmskaparane har klart å formidla ei ufiltrert menneskehistorie.

Ekte tårer

Opphavleg russiske Aleksandra Gjedrem, som har budd i Bjerkreim i nærmare 20 år, men som har nære slektningar i både Russland og Ukraina, som grin sjokkerte tårer over brutaliteten leiaren i fødelandet hennar påfører det ukrainske folket, som stiller opp til alle døgnets tider for dei ukrainske flyktningane som har fått koma til den trygge heimplassen hennar… Eg trur ingen er i tvil om at tårene Aleksandra feller i møte med DT, er ekte. På Instagram er krokodilletårene så mange at det er vanskeleg å skilja dei ekte frå dei falske.

Spøtekone i hundre

Ester Nodland, som den 7. desember kunne notera hundre levde år, som under krigen sykla rundt i Eigersund for å sitja heime på gardane og sy og sy om klede til små og store i huset, som ennå strikkar utan briller, som les juleevangeliet for pleiarar og bebuarar på Kjerjaneset kvar julaftan… Ser du føre deg Ester på Insta?

Også i 2022 har det vore eit privilegium å få bruka ord til å teikna uforfalska menneskeliv.