Eigersund: Derfor øker eiendomsskatten også i år

ØKT SKATT: Alle som eier hus og hytter i Eigersund, slik som her i Hestnes, må betale 10 prosent mer i eiendomsskatt i år enn i fjor. Årsaken er at grunnlaget for skatten justeres opp med 10 prosent.

ØKT SKATT: Alle som eier hus og hytter i Eigersund, slik som her i Hestnes, må betale 10 prosent mer i eiendomsskatt i år enn i fjor. Årsaken er at grunnlaget for skatten justeres opp med 10 prosent. Foto:

Av

Politikerne sa nei til Eigersund-rådmannens forslag om økning i eiendomsskatten fra 4 til 4,5 promille, men likevel må innbyggerne betale 10 prosent mer for hytter og hus i år. Forklaringen ligger tilbake i 2015.

DEL

For 2019 foretas det en såkalt kontorjustering der grunnlaget for eiendomsskatten justeres opp med 10 prosent. I praksis betyr det at alle som betaler eiendomsskatt, må betale 10 prosent mer enn i 2018. For kommunen betyr dette økte inntekter på cirka 3,5 millioner kroner. En tilsvarende kontorjustering på 10 prosent, som er det maksimalt tillatte, ble foretatt også i 2018.

Tidkrevende og dyrt

Utgangspunktet var en sak som var til politisk behandling høsten 2015. Da sa et enstemmig kommunestyre ja til at det fra og med skatteåret 2018 skulle foretas såkalte kontorjusteringer. Alternativet var å gjennomføre en ny, full taksering. Rådmannen betegnet sistnevnte som en «omfattende og tidkrevende prosess» som ville koste 9-10 millioner kroner å gjennomføre. Politikerne fulgte derfor anbefalingen om i stedet å velge kontorjusteringer.

Eiendomsskattetakstene i Eigersund ble fastsatt 1. januar 2008. Hovedregelen var da slik at all fast eiendom skulle takseres på ny innen 10 år.

Ikke bindende

Tore L. Oliversen er kommunalsjef for økonomi i Eigersund kommune. Han gjør det klart at vedtaket i september 2015 har vært førende og lå til grunn for rådmannens forslag om kontorjustering i 2018.

— Hva med kontorjusteringen i 2019, som ikke har fått mye oppmerksomhet under budsjettbehandlingen i Eigersund? Fulgte også den direkte av vedtaket i 2015?

— Kommunestyret må fatte vedtak for det enkelte år. Selv om det tidligere er gjort et førende vedtak, slik som i denne saken, er ikke vedtaket bindende. Men økonomiplanen som ble vedtatt for perioden 2018 til 2021, er bygd på vedtaket som ble gjort i 2015. Vi har tatt utgangspunkt i at det skal foretas årlige kontorjusteringer, svarer Oliversen.

Ingen endring siden 2008

— Hva er begrunnelsen for at rådmannen foreslo kontorjusteringer også i 2019?

— Nå spør du en økonom. Det henger sammen med det nevnte tidligere vedtaket. Men øker man grunnlaget, får man også inn mer penger til kommunekassen. Slik vi ser det, er dette en justering i grunnlaget som kan sammenlignes med tilsvarende justeringer for alle andre forhold i samfunnet. Alt blir dyrere fra år til år. Kontorjusteringen tar høyde for at det har vært en verdiøkning også på eiendommer, og i neste omgang blir det et mindre sprang fra 2019 til 2020, påpeker Tore Oliversen.

Før kontorjusteringen i 2018 hadde ikke eiendomsskattegrunnlaget i Eigersund blitt endret siden 2008.

Kortene legges på ny

— Hva skjer i 2020? Må innbyggerne belage seg på å betale 10 prosent mer også da?

— Nei, da blir det innført et helt nytt «regime» knyttet til eiendomsskatt. Staten har foretatt betydelige endringer i eiendomsskatteloven. Kort fortalt får kommunene to alternativer å velge mellom i framtida: Den ene muligheten er å skrive ut eiendomsskatten etter egen takst. Dette var et av resultatene etter forliket mellom regjeringen og KrF. Hadde vi valgt denne løsningen i Eigersund, måtte vi ha foretatt en dyr og omfattende taksering til i alle fall 10 millioner kroner. Alternativet er, slik regjeringen opprinnelig foreslo, at skatten skrives ut etter det skattegrunnlaget som ligger på hus og hjem i ligningsmyndighetens systemer. Vi henter da ut informasjon fra skattemyndighetene og bruker dette som grunnlag.

— I Eigersund er det vedtatt å gå for alternativ to?

— Ja, det er riktig. Hvis kommunen skulle brukt 10 millioner kroner på full taksering av alle eiendommer, ville også det gitt innbyggerne økte utgifter. Vi hadde også måttet bruke veldig mye tid og ressurser i kommunen. Vi har derfor et vedtak som sier at vi skal benytte skattemyndighetenes grunnlag. Men det er en del eiendommer som ikke er omfattet av dette. Disse må vi retaksere. For at ordningen skal bli mest mulig rettferdig for alle, har rådmannen foreslått og fått avsatt midler til retaksering i 2019 av disse eiendommene. Et eksempel er hytter.

Mer rettferdig?

— Blir ordningen mer rettferdig fra og med 2020?

— Også dagens ordning er rettferdig, etter min mening, men takseringen har vært lokal. Den har vært satt etter lokale sjablonger. Naturlig nok har det blitt diskusjon av om disse er riktige eller ikke. Nå skal skattemyndighetenes informasjon legges til grunn. I tillegg vil matrikkelen bli brukt. Dermed vil grunnlaget bli likere for landet sett under ett og mer nøyaktig. Man kan for eksempel ha foretatt en feil oppmåling av boligen sin. Men benyttes matrikkelen, brukes dataene som ligger inne på huset. Slik sett vil jeg si at innbyggerne får færre tall å forholde seg til fra og med 2020, og det blir et likere system over hele landet. Men det vil kunne bli diskusjoner også i fortsettelsen. Har man for eksempel et hus med fantastisk utsikt og i tillegg en heis som er dyr å installere, vil ikke det vise igjen. Det er rent objektive verdier som legges til grunn.

Stor usikkerhet

— Dette betyr at kortene legges på ny fra og med 2020, og at man fra det året skal betale en annen eiendomsskatt enn i år, uavhengig av kontorjusteringene i 2018 og 2019?

— Ja, det stemmer. Utfordringen vår i budsjettarbeidet har vært å lage prognoser så tidlig som september/oktober 2018. Det endelige svaret på hvor mye vi får i inntekter i 2020, får vi ikke før på våren dette året. Det er snakk om store endringer i systemet. Dette er meget komplisert, og det er stor usikkerhet til hvordan omleggingen slår ut. Stikkprøver gir oss grunn til å tro at det vil bli et høyere grunnlag enn i dag, slik at kommunen får økte inntekter. Men det er ukjente faktorer i bildet, og veien blir på en måte til mens vi går, forklarer Tore Oliversen.

Eiendomsskatten i Eigersund ble i 2017 økt fra 2 til 4 promille. Høyre og Arbeiderpartiet lovet høsten 2016 at skatten skulle ned igjen til 2 promille i 2019, men måtte slå kontra året etter. Da budsjett og økonomiplan for 2019 ble behandlet, gikk det fram av de ulike forslagene at samtlige partier har økt eiendomsskatten sammenlignet med 2016. Frp ligger lavest med 3,65 promille inneværende år, men fikk til gjengjeld kritikk av flertallspartiene for å ha utarbeidet et ulovlig budsjett.

I den grad noen er bekymret for store økninger i eiendomsskatten også de neste åra, kan det legges til at Stortinget har bestemt at den maksimale skattesatsen fra 2020 skal være 5 promille.

Artikkeltags