Energikommisjonen anbefaler «Mer av alt – raskere», en bestilling fra regjeringen og vindkraftbransjen. I Bjerkreim har tre forespørsler om nye vindkraftanlegg nådd kommunen for behandling. Ønsker Bjerkreim å åpne opp for mer vindkraftutbygging? Allerede i saksframlegget til Faurefjell sto det at utbygging ville kunne gi negative konsekvenser for barns oppvekstkår. Siden Faurefjell ble konsekvensutredet har ny forskning fra Canada i 2021 bevist gjennom Bradford Hill kriterier at vindkraft er assosiert med negativt helseutfall for voksne.

Fra mer hjemlige trakter kom det i 2021 et opprop der over hundre nederlandske leger advarte mot helseproblemer fra vindkraft. Nederland har svært mange vindturbiner og har lenger erfaring med vindkraft enn vi har i Norge. Folkehelseutvalget i Motvind Norge ser at mange av momentene i oppropet er gjeldende for norske forhold også. Spesielt bekymrer det oss at vi ikke har forskning på hvordan vindkraftverk virker inn på barns helse.

Det nederlandske legeoppropets bekymring for negative helseeffekter baserte seg på at forskning viser at voksne naboer til vindkraftverk blir stresset, sover dårlig og mister konsentrasjonen av den døgnkontinuerlige støyen fra vindturbiner. Det ble påpekt at størrelsen på vindturbinene har økt raskere enn helseforskningen klarer å henge med i. Kunnskapsmessig er en derfor alltid på etterskudd og det ble påpekt at en kun har begrenset internasjonal forskning på voksne, hovedsakelig for turbiner på inntil 120 meter og en avstand til boliger på minst 2 kilometer.

Dagens kunnskap

I Norge bygges det opptil dobbelt så høye turbiner. De plasseres høyere i terrenget og mye nærmere boliger, uten at det finnes tilgjengelig vitenskapelige undersøkelser av helsekonsekvensene. Det er kjent at støy fra vei- og flytrafikk har en betydelig negativ innvirkning på læringsevne og minnefunksjoner hos barn. Vi vet at vindkraftstøy er mere enerverende enn trafikkstøy, som avtar om natta. Vi vet også at søvn er nødvendig for vekst, godt immunforsvar og hjernens evne til å ta til seg lærdom. Støy er bare én av mange påvirkningsfaktorer fra vindkraftverk, og sumvirkninger forsterker risikoen for helseplager.

«Mer av alt – raskere» for barna?

Energikommisjonen snakker ikke om hvordan støyplager og sumvirkninger påvirker de yngste i de familiene som bor nær vindkraftanlegg. Dette kan gå ut over skoleprestasjoner, konsentrasjonsevne, omgang med venner, deltagelse i aktiviteter, tålegrense for andre miljøbelastninger, bekymring for familiens framtid om de må flytte, samt foreldres tålegrense og helseplager. Konsekvensene for de unge kan være mye mer alvorlig enn for voksne og kan påvirke mulighetene for resten av livet.

I Bjerkreim har vi fått vite at det dreier seg om cirka 40 barn som bor nært eksisterende anlegg. I Tysvær reiser flere barnefamilier vekk i helger så familien skal få sove. Ifølge barnekonvensjonen har alle barn rett til et oppvekstmiljø som sikrer normal fysisk, psykisk og kognitiv utvikling og gode sosiale ferdigheter. Er vindkraft i norsk topografi i nærheten av barnefamilier et brudd på Barnekonvensjonen?

PFAS og BPA

Vindturbinblader består hovedsakelig av glassfiber og epoksy. Fremre kant er delvis dekket med et belegg for å holde bladene glatte og rene. Belegget består av PFAS, en gruppe med svært giftige stoffer. Epoksy inneholder bisfenol A (BPA). Det ytre laget med epoksy og PFAS forvitrer av sollys/UV-stråling, salter og mekanisk slitasje fra regn, snø og partikler i lufta. Både PFAS og BPA er miljøgifter som er skadelige for alle levende organismer, også mennesker når det havner i natur og vassdrag. Forskning, blant annet fra Skottland, viser at det er betydelig slitasje på vindturbinblader. Noe som også vil medføre betydelig spredning av miljøgifter. Vil det påvirke matproduksjon fra beitedyr i landbrukskommunen? I 2022 ble 180 kyr destruert i Danmark etter å ha beitet langs kysten og fått i seg PFAS forbindelser. Opprinnelsen er ikke fastslått, men kan ha sammenheng med vindkraftturbiner i havet vest for Jylland

Føre-var prinsippet

På det nåværende tidspunkt er vi i et vakuum mellom gammelt regelverk for vindkraft og nytt. Hvis Bjerkreim kommune godkjenner at søknadsprosess for ny vindkraftetablering i kommunen kan igangsettes, har de ifølge NVE ikke myndighet alene til å stanse prosessen senere selv om utredninger avdekker uønsket risiko for helseskader og forurensing av natur med negativ effekt på våre barns helse i framtida.

Ved å forsere videre vindkraftutbygging gir man føre-var prinsippet på båten.

Bjerkreim bør nå heller få i gang en helseundersøkelse for innbyggere i kommunen. Fra Finland viste en slik helseundersøkelse at plagegraden var høyere for befolkning inntil 15 kilometer fra vindkraft i forhold til de som bodde mer enn 20 kilometer unna. Vår anbefaling er at kommunen bør si nei til nye anlegg, så lenge omfanget av helsekonsekvenser ikke er utredet. Vi ser det som viktig at våre etterkommere arver en framtid med intakt natur og nærområder fri for støyende og forurensende industri.

I dagens scenario om «Mer av alt – raskere» må man kunne spørre: Cui Bono – hvem tjener på det?