Vindkraft, klima og naturverdier

Foto:

Av
DEL

MeningerUnder tittelen «Vindkraft kutter klimagassutslipp» angriper Frank Emil Moen meg i Dalane Tidende 2. september, basert på et innlegg jeg hadde i avisa en uke tidligere. Moen er daglig leder i Energy Innovation, et Egersund-basert konsulentselskap med vindkraftindustrien som marked.

Moen omtaler meg som en «profesjonell vindkraftmotstander». Til det er å si at jeg gjør så godt jeg kan for å fortjene en slik betegnelse, og bruker min pensjonisttilværelse på dette på full tid og vel så det! Ut fra det vi i dag vet om skadevirkningene i naturen av vindkraftverk på land, er jeg også glad for at stadig flere fortjener å bli omtalt på denne måten, ref. NRKs program fra Trøndelag sist torsdag.

Jeg er selvsagt også glad for at Moen nevner at jeg har skrevet en bok om vindkraften, selv om han gjengir tittelen feil. (Han feilskriver også navnet mitt, men jeg lever godt med begge deler.) Boka «Vindbaroner» er en spenningsroman. Den har handling hentet fra vindkraftutbygging og har et faktabasert etterord som mange har satt pris på.

Når det gjelder Moens mange kraftfulle anklager, skal jeg begrense meg til å kommentere bare hans hovedsak, at vindkraft på land i Norge reduserer klimautslippene. Dette er en høyst omdiskutert påstand. Den er blant annet utfordret av professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, Anders Skonhoft. (Skonhoft skal så vidt jeg vet også være hytteeier, noe Moen tydeligvis mener diskvalifiserer fra å delta i debatten!) Skonhoft mener at klimaeffekten i beste fall er «neglisjerbar», blant annet fordi vår eksport av fornybar energi fanges opp av EUs klimakvotesystem ETS.

Som «bevis» for den antatte klimaeffekten henviser Moen til «NVE-direktør og sindige jærbu Kjetil Lund - trolig den mannen i Norge med best kjennskap til kvotesystemet». Ifølge Moen «dokumenterer» en rapport fra NVE den påståtte klimaeffekten. Men den rapporten Moen henviser til («fagrapport nr. 18 - 'Norsk Vindkraft og Klimagassutslipp'») inneholder null dokumentasjon, derimot henvisning til en simulering av mulige klimaeffekter. Kjetil Lund omtaler selv resultatene fra denne simuleringen slik i et innlegg i Klassekampen 2. august i år: «Våre modellbaserte analyser, som selvsagt er usikre og basert på forutsetninger, tyder på at 10 TWh norsk vindkraft kan erstatte rundt 5 millioner tonn CO2 utslipp hvert år.» Jeg ber leseren her legge merke til Lunds formuleringer: «modellbaserte analyser», «som selvsagt er usikre», «basert på forutsetninger», «tyder på», «kan erstatte». Som dokumentasjon på klimaeffekt er dette nesten bare til å smile av.

Jeg har lenge jaktet på autoriserte uttalelser fra norske myndigheter på klimaeffekten av økt norsk eksport av fornybar energi. Jeg sendte i den forbindelse et spørsmål til Ellen Hambro. Hambro er direktør i Miljødirektoratet, som er ansvarlig for å administrere Norges tilknytning til EUs klimakvotesystem: «Vil økt eksport av fornybar energi fra Norge til EU gi reduserte CO2-utslipp?» Jeg fikk svar, via Hambros rådgiver: «Spørsmålet ditt kan ikke besvares enkelt og meg bekjent har ingen i eller utenfor Norge gjort grundige vurderinger av problemstillingene du reiser.» Ytterligere kommentar anser jeg unødvendig.

Den voldsomme raseringen av urørt natur som vi nå ser rundt om i landet, har heldigvis ført til et folkeopprør som nå får effekt i det politiske miljøet, og vi ser at de politiske partiene nærmest kappes om å distansere seg fra vindkraft på land. Det gode rådet til konsulenter som jobber med vindkraft, må være å sikte seg raskest mulig inn på markedet for offshore vindkraft. Å bite seg fast i å skulle tjene penger på nye vindkraftverk på land er blitt en risikosport. Heldigvis!

Klart nei til vindmøller på Faurefjell

Engasjement og kamplyst mot vindmøller, men stort sett folkeskikk

Artikkeltags